I mål med omfattande oppgradering
Krafteventyret i Etne-fjellet går over hundre år tilbake i tid og starta med Litledalen kraftverk i 1920 og Hardeland kraftverk tretti år seinare. I dag er vasskraftproduksjonen utvida med tre flunkande nye kraftverk.
Året er 1916. Haugesund kommune ved byggeleiar Halfdan Greve set i gang bygging av eit kraftverk i Litledalen i Etne, der målet er å produsera elektrisk kraft til både lokal industri og samfunnet elles. Kraftverket skal nytta eit fall på rundt 130 meter mellom reguleringsmagasinet i Hårlandsvatnet og Litledalsvatnet, og etter fire års byggetid står Litledalen kraftverk ferdig. Dei første åra ligg gjennomsnittleg årsproduksjon på rundt 27GWh og etter oppgraderingar i 1963 og 1985 blir gjennomsnittleg årsproduksjon auka til rundt 65 GWh.
Vasskraftressursane i Etne-fjella er store og behovet for elektrisk kraft aukande, og i år 1950 står eit nytt kraftverksbygg med to kraftverk under same tak ferdig, samla kalla Hardeland kraftverk. Det eine kraftverket skal utnytta eit fall på rundt 400 meter frå Løkjelsvatnet til Hålandsvatnet, medan det andre nyttar fallet frå Hjørnåsvatnet til Hårlandsvatnet. Samla produksjon er gjennomsnittleg rundt 150 GWH årleg. Samla årleg energiproduksjon i vassdraget var då rundt 220 GWh.
Annonse
Etter mange års drift ved dei tre kraftverka melde behovet for oppgradering seg. Men i staden for å berre satsa på utbetring av dei to eksisterande kraftverka bestemte eigar Sunnhordland Kraftlag (SKL) å byggja eit heilt nytt kraftanlegg med ny vassveg og ny kraftstasjon.
Løkjelsvatn kraftverk
Målet var å utnytta kraftressursane betre og auka effektiviteten. Etter grundige utredningar og høyringsprosess fekk prosjektet løyve frå regjeringa sommaren 2018. På seinhausten 2018 starta arbeidet med det nye kraftverket, parallelt med oppgradering av dei to eksisterande anlegga.
— Arbeidet starta med oppgradering av veg til Hardeland og seint i 2018 starta arbeidet ved Løkjelsvatn, fortel byggeleiar i SKL, Vegard Hjelmeland.
Annonse
Bygginga tok to år lenger enn planlagt grunna mellom anna fjell som måtte tettast for vassinntrenging og kraftstasjonen som måtte flyttast på grunn av for dårleg fjellkvalitet. Men etter seks års intenst arbeid kunne den 60 MW store Francisturbinen endeleg omdanna vatnet frå Løkjesvatn til rein energi.
Totalt, med utbetring av Litledalen kraftverk og Hardeland kraftverk med nye kraftverkbygg og bygging av heilt nytt Løkjesvatn kraftverk, ligg årleg produksjon nå på om lag 240 GWh. Løkjesvatn kraftstasjon står for 165 GWh, medan dei to andre kraftverka har fått litt redusert produksjon som følgje av redusert vasstilførsel.
— Litledalen kraftverk er redusert med 36 GWh, medan produksjonen på Hardeland er i dag 38 GWh. Totalt for heile anlegget inkludert Løkjesvatn kraftverk er produksjonen auka med rundt 20 GWh. Med desse tre kraftverka hentar me ut meir energi med det same vatnet, samstundes som me aukar effekten, seier Hjelmeland.
Til saman har dei tre anlegga inkludert bygging av ein ny dam ved Hårlandsvatnet, kosta rundt 840 millionar kroner.
Nytt og gjenbruk
Alt av utstyr ved Litledalen kraftverk og Hardeland kraftverk er byta ut og nye stasjonar er bygd. Både Litledalen kraftverk og Hardeland har fått installert nye Francis-turbinar. Ved Litledalen kraftverk er det lagt rundt 400 meter ny røyrgate i bakken parallelt med den gamle, medan inntaket og deler av tunellen er gjenbruk. Dammen ved Hardelandsvatnet er oppgradert for 15 millionar for å gje betre flaumsikring.
Annonse
All steinmasse som er sprengt ut i samband med Løkjelvatn kraftverk er samla i to store deponi. Deponiet ved Hardeland kraftverk skal lukkast når alt anleggsarbeid er over, medan massane som er tekne ut nede ved Litledalen kraftstasjon er komen til nytte i form av grunnmasse for ny landbruksjord.
— Alt skal tilbakeførast til naturen og steinen som er tatt ut i Litledalen er brukt til landbruksareal, seier Magne Andresen, myndigheitskontakt i SKL.
Også laksen i Etne-elva er tatt omsyn til i den nye utbygginga.
— Nå kan me sleppa ut meir vatn for å sikra høgare vassføring til Sør-elva i periodar med tørt vêr, seier han.
Arbeidsplassar
I dag er det fire fast tilsette som tek seg av den ettersyn av det mekaniske ved anlegga i Etne-fjellet, men under anleggsperioden var fleire hundre arbeidsfolk i sving. Størsteparten var engasjert i arbeidet med det nye kraftverket der det både skulle byggjast ny kraftstasjon og ein 1600 meter køyrbar tunell inn til anlegget.
Annonse
Tryggleiken for tilsette er høgt prioritert. Særs omfattande er tryggleikstiltak ved Løkjesvatn kraftstasjon. Eit eige redningsrom med nødvendig utstyr skal sikra arbeidarane dersom ulukker eller brann skulle oppstå, og eit omfattande ventilasjonssystem syt for lufting og temperaturregulering i både i maskinhall der turbin og generator er plassert og i resten av det sju etasje store anlegget i fjellet djupt inne i fjellet.
— Alt er sikra på mange nivå, seier Andresen.
Sunnhordland Kraftlag
SKL blei skipa i 1946 på Stord. Kraftproduksjon har vore den viktigaste aktiviteten. SKL har i dag 15 kraftverk, i tillegg til å ha eigarskap i 24 andre vasskraftverk og eigarskap i Saudafaldene, Ulla-Førre og Sima-anlegga og Midtfjell vindkraftverk på Fitjar. Gjennomsnittleg årsproduksjon er på 3200 GWh. Av produksjonen kjem rundt 50 prosent frå Blådalsvassdraget i Matre i Kvinnherad kommune. I åra som kjem står utbetring av fleire anlegg for tur, mellom anna i Matre.
— Me har byrja å oppgradera i Matre-fjellet med eit av dei største vasskraftprosjekta i Noreg på mange år, seier Andresen.
