— Gøy å bli ein annan person
Heile hausten har barn frå heile Vindafjord samla seg i Sandeid for å øva på . Her får dei kjenna på meistring, vennskap og teaterglede.
— Tramp i takt nå, endå høgare. Få kontakt med publikum, det er dei de skal fortelja historia til, seier Jostein Apeland, som saman med Jane Elin Owe har regi, til gjengen som øver på scena.
Det er første gjennomgang av stykket Kardemommeby, som dei har øvd på heile hausten. Laurdag 30. november er det premiere i Sandeid kulturhus, og spenninga er i ferd med å bygge seg opp.
I august starta dei første øvingane, men då var det mest fokus på å bli kjende og trygge i gruppa.
— Du er heilt øvegidde, du kan nesten ikkje tru det, seier Apeland med eit smil om munnen, og ber dei ta nummeret på nytt.
Annonse
Apeland synest det er viktig at barna skal kjenna på eit eigarskap til rolla si. Dei bruker tid gjennom hausten på å finne karakteren sin. Dei har tekstanalyse, og set seg inn i kva som blir meint med det som blir sagt på scena.
— Stopp litt. Dette var ei lite spennande oppstilling, nå må de finne ei stilling som ikkje er lik nokon andre, seier han og utfordrar barna på scena til å tenkja sjølv.
— Slik ja, nå var det betre, smiler han til dei.
Nye vennskap på tvers av bygdene
Leah Næss og Una Espeland Grønstad er to av skodespelarane på scena, og trivst godt med det.
— Det er gøy å vera på scena og bli ein annan person, seier Leah Næss.
Annonse
Gjennom hausten samlast barn frå heile Vindafjord i Sandeid til øvingar. Her blir det mange nye vennskap på tvers av bygdene. Nokre kjem sjenerte i starten, men mjuknar opp, og spring inn dørene nå og kjenner seg trygge.
— Det er så mykje kjekke folk her, seier Næss.
Samtidig som det er kjekt, kan det tæra på med så mykje øving.
— Det blir mykje øvingar, det kan vera slitsamt. Men det er så gøy her!, seier Una Espeland Grønstad.
Mange frivillige bak scena
Det er 28 barn og ein vaksen frå heile Vindafjord som er med på teateret, og på scena står det folk i alderen ni til 67 år. For å få dette til, er det rundt 50 frivillige på plass. Det er alt frå dei som lagar kostyme, sminke, lyd og lys, til scenearbeid og hjelp med mat.
Apeland og Owe har regi, men all æra vil dei ikkje ta sjølve.
— Me har mykje god hjelp med oss. Me hadde heller aldri gjort dette her om me ikkje synst det hadde vore kjekt, seier dei.
Owe legg til at ho ser kva det gjer med barna – kor trygge dei blir utover hausten, og at det kvart år blir ein fin gjeng. Det er tidkrevjande, men ho liker det.
Annonse
Apeland synest det er viktig at barna får prøve seg i ulike aktivitetar. Gjennom teater ligg det mykje læring for barna.
— Dei får utfordra seg sjølv og kjenna på eigne grenser, seier Owe.
Apeland legg til: — Og tøya grensene sine.
Dei får gjennom teater utfordra komfortsona si, noko som dei to meiner fører til vekst.
