Første fullskalaøving ved omsorgssenteret

Det vart utløyst alarm rundt klokka 17 i den gamle fløya av omsorgssenteret. Effektane var både med alarm, røyk og straumbrot. Dette gjorde at ein møtte låste dører som røykdykkarar måtte ta seg fysisk gjennom med å brekka dei opp – noko dei faktisk gjorde!

Mannskapa er medvitne om at den gamle fløya ikkje er i bruk, men verre blir det når alarmen går i den nye delen kor det er fullt belegg. Dei hjelpetrengande er der blitt bytta ut av tilsette som skadde statistar.

Statistane hadde ulike lidingar, og dei oppførte seg som reine skodespelarane etter kva diagnose dei var blitt fortalt å ha.

Realisme

Det har ikkje vore ei så omfattande øving på omsorgssenteret før. Det var ingenting å seia på mobiliseringa av styrkane frå Etne Brann og Redning og Etne Røde Kors, men så var det ei avtalt øving som gjorde responstida betre enn om alt mannskap måtte tas ut av sitt vanlege virke.

Ni personar blei bårne ut av bygget og lagt trygt på bakken utanfor. Statistane var fulle av lovord om skånsam behandling, samt spørsmål og omsorg frå Røde Kors utanfor. Humor var det òg plass for, så det heile blei ei fin blanding av skjemt og alvor.

Innsatsleiarane var Bjørg Aakre Hegerland, Lasse Grindheim og Eric Jacoby frå høvesvis Etne omsorgssenter, Etne brann og redning og Etne Røde Kors.

Evaluering

På evalueringa etterpå var det rundt 40 involverte personar. Godt leia av Astrid Vestbø blei det ein god gjennomgang om kva som var bra og mindre bra. Det blei påpeika at brannkorpset i Ølen burde ha vore utkalla, slik det ville ha vore om det var eit skarpt tilfelle, men at dette hadde med budsjettmessige prioriteringar å gjera.

— Dette er ei positiv øving for samarbeidet mellom einingane i kommunen, og gir verdifull tryggleik og erfaring for alle involverte, seier Astrid Vestbø.

Avdleingsleiar ved den råka avdelinga, Anita Melkeraaen, påpeika at det var viktig at ein endeleg etter sju år med nytt omsorgssenter hadde ei fullskalaøving.

Tone Stølås og Reidun Holmefjord Børve var dei to mest skadde av pasientane, i praksis sjølvsagt dei med mest påført blodsminke, og dei var begge svært nøgde med skånsam handsaming på vegen ut og omsorga utanfor.

— Sjølv om dette totalt sett var bra, så har me litt å jobba med her, seier leiar Eva Jemli ved omsorgssenteret.

Kanskje meinte ho då at det under øvinga vart avdekka svake punkt mellom gamal og ny fløy kor det var dårlig synkronisering av alarmsignala, og dessutan litt vanskeleg å finna fram i bygget.

— Me legg oss nok litt for mykje nedpå når me trass alt veit at det er øving, og det må me betra, var konklusjonen til avdelingsleiar Anita Melkeraaen. Dette blei stilltiande samstemt av Eva Jemli, men dei begge understreka at det hadde totalt sett gått bra og hadde vore nyttig.

Med kamera og lyd- og bildeopptak deltok engasjerte Märtha Andrea Granberg og Nathaniel Eiken Reilstad frå Lundeneset vidaregåande skule. Dei skal dokumentera heile øvinga slik at dei ulike partane lettare kan fortsetja evalueringa utover den halve timen like etter øvingsslutt.

Astrid Vestbø takka til slutt for innsatsen, etter at ho tydeleg undervegs var nøgd med disposisjonane brann- og redningsmannskapet gjorde for å tilpassa seg situasjonane som blei laga for at dei måtte omdisponera handlingane sine.