Landbruk
Satsar vidare på mais
Prøveprosjektet med mais som dyrefôr er inne i sitt fjerde år og framleis er det om lag sju bønder i Etne og Vindafjord som har øyremerka deler av grasbakken til dei næringsrike maisplantene.
I 2021 skifta to bønder i Etne, tre i Vats, ein i Ølensvåg og ein i Skjold ut nokre av grasfrøa på bøen med maisfrø for å bli med i eir prøveprosjekt der målet var å finna ut om det var liv laga å dyrka mais til dyrefôr i vårt distrikt. Til saman 130 mål blei sett av til dyrking av den varmeelskande planten i dei to kommunane, og det første året kunne maisdyrkarane gleda seg over ei svært god avling. Vêret spelte på lag den sommaren og delte ut rikeleg med varmande solstrålar slik at planten fekk gode vekst vilkår.
— Det var veldig bra det første året. Det var vel så godt som tre slåttar, seier rådgjevar i Norsk Landbruksrådgiving Lars Kjetil Flesland.
Landbruksrådgjevaren og bonden frå Etne var så godt nøgd med avlinga han kunne hausta på det 20 mål store arealet sitt at han bestemte seg for å fortsetja med maisdyrkinga. Til sommaren vil han igjen fylla åkeren med den eksotiske kornplanta.
— Eg vil prøva eitt år til så får ein sjå, seier han.
Av og på
Den gode avlinga det første året førte til at tre nye bønder heiv seg på maisprosjektet i 2022. Ein bonde i Skjold og to i Vats gjorde åkeren klar for maisplanten, men sommaren dette året var ikkje sommaren like solrik. Dårleg vêr gav dårlegare avling og fleire av bøndene valde å hoppa av. I 2023 var talet redusert til to bønder i Etne og fire i Vats.
— 2022 var dårleg. Det gav avling, men ikkje som det første året. Fire bønder datt av, seier Flesland.
Fjoråret enda derimot bra og i år ser det ut som talet på maisprodusentar igjen er tilbake på sjutalet i vårt distrikt.
Såing og hausting
Dyrkingsområde for mais her til lands er avgrensa. Sørlege deler av Austlandet er best eigna som dyrkingsområde grunna høgare og jamnare sommartemperaturar, men også områda rundt Randaberg i Rogaland har tradisjon for maisdyrking. Lenger nord er det meir usikkert om det let seg gjera å få gode avlingar.
— Ein bode i Lærdal prøvde seg på dette, men det gjekk ikkje så bra, fortel Flesland.
Fordelen med mais er at den krev relativ lite arbeid når den først er komen i jorda. Mais blir sådd i mai og når frøa er komne i jorda treng bonden ikkje leggja ned meir arbeid enn å finna fram ugrassprøyta eit par gonger, før hausting kan ta til i oktober. Ein annan fordel er at under gode vêrforhold kan den gje ei avling som tilsvarar opp mot tre grasslåttar.
Ulempen er at den krev varme, godt vêr under haustingsperioden og den toler ikkje frost.
Stivelserik
Mais er ei god kjelde til energi og er difor eit godt tilskot til fôring av mellom anna mjølkekyr.
— Grunnen til at ein brukar mais som dyrefôr er at det inneheld stivelse som det er lite av i gras. Ved bruk av mais kan ein difor bruka billigare kraftfôr, seier Flesland. Men såkornet kjem ikkje gratis i jorda. Både til såing og hausting krevst det spesialutstyr.
— Det er ein kostbar måte å produsera på så dersom avlingane blir dårlege er det dyrt, seier han.
Såing er det ein kar frå Jæren som tek seg av, og når avlinga skal i hus stiller Velde Maskin i Øvre Vats opp.
— Me sel maskinar til hausting av mais og har ein maskin sjølv som me haustar for bøndene her, seier Harald Velde i Velde Maskin.
Dyrefôr
Maisen som blir dyrka i Etne og Vindafjord blir selt som fôr til mjølkekyr. Kjøpar i Etne er mjølkebøndene Knut Ole Matre og broren Øystein i Etne som driv Matskor Samdrift. Brørne Matre har nytta mais som fôr heilt sidan starten i 2021, og var blant initiativtakarane til prøveprosjektet etter at dei gjekk til innkjøp av ein snittar saman med eigarane i Velde Maskin.
— Me er ein gjeng som har haustemaskin i lag som starta prosjektet. Det var kjekt å prøva noko nytt. For vår del var det gunstig å kjøpa maisen, men me vil prøva å dyrka på eiga jord dersom dei ikkje lenger vil produsera, seier Matre.
Stivelsen maisen gir er med på å redusera kraftfôrbruken. Dessutan inneheld mais fiber som er hjelper til med å binda magen til kua og hindrar laus mage. Men før maisplanten kan setjast på kua sin middagsmeny må den gjennom ein knuseprosess. Det blir utført med snittaren som haustar maisen.
— Heile planten blir brukt, men maiskolben må knusast slik at den kan fordøyast. Me blandar det med graset og legg det i plansilo, seier han.