Dei byggjer det sjette automatiserte fjøset i Sandeid.
Alle i familien Haugen/Apeland gler seg til det snart vil bu 150 kyr her. Frå venstre Fredrik (12), mamma Ingrid, Eline (9), Maja (7) og pappa Jørn.
Dei byggjer det sjette automatiserte fjøset i Sandeid.
Fjøset med eit golvareal på 1200 kvadratmater ligg på det som tildels var ei naturleg hylle i naturlandskapet.
Dei byggjer det sjette automatiserte fjøset i Sandeid.
Dette er den krappaste svingen på Haukakvamsvegen. På biletet køyrer Jørn Apeland eit av uttallege lass med stein frå Steinsland mellom Sandeid og Ølen.
Dei byggjer det sjette automatiserte fjøset i Sandeid.
Samarbeid mellom Etne Betong og H-Betong. F.v. Lars Anders Molnes, Ove Stople, Kjetil Heggen og Jone Rørtveit.
Dei byggjer det sjette automatiserte fjøset i Sandeid.
Far Roald Apeland (t.v.) er med i arbeidet. Her med son Jørn Apeland.
Dei byggjer det sjette automatiserte fjøset i Sandeid.
Slik ser beitelandet i kulturlandskapet ut ned mot det nye fjøset.
Dei byggjer det sjette automatiserte fjøset i Sandeid.
Den nye fjøset ligg like ovanfor grishuset på garden.
Dei byggjer det sjette automatiserte fjøset i Sandeid.
Tilsette frå Etne Betong og H-Betong rådfører seg med Jørn Apeland.
Dei byggjer det sjette automatiserte fjøset i Sandeid.
Jørn Apeland skryt av betongbilsjåførane som gjennom vinteren alltid kom seg opp den svingete og bratte vegen.
Dei byggjer det sjette automatiserte fjøset i Sandeid.
Den minst krappe av dei to svingane som gjer det uaktuelt for semitrailer å koma opp til byggjestaden. Her køyrer Jørn Apeland stein frå Steinsland mellom Ølen og Sandeid.
Dei byggjer det sjette automatiserte fjøset i Sandeid.
Kraftlinene til Hydro på Karmøy går over Apeland. Dette gjer at helikoptertransport av takstolar må koma ned til byggjestaden ovanfrå fjellet.
Dei byggjer det sjette automatiserte fjøset i Sandeid.
Den tredje problemsvingen på vegen er brua over den vesle elva i dalen.

Landbruk

Satsar med nytt fjøs

Ekteparet Ingrid Haugen (37) og Jørn Apeland (41) byggjer for tida automatisert fjøs for 150 storfe i Sandeid. Staden er i eit kulturlandskap som i generasjonar er brukt som beiteland, men den svingete Haukakvamsvegen krev helikoptertransport.

Publisert Sist oppdatert

Haukakvamsvegen opp frå sentrum av Sandeid har hårnålsvingar som gjer at semitrailerar ikkje kjem opp. Følgjeleg kjem takstolane med helikopter.

Dalen som for folk utanfor Sandeid kan vera ukjend, ligg på flatane over sentrum av bygda. For 50-60 år sidan var det 12-14 bruk der, alle med kyr, men no har strukturendringane i landbruket gjort at det berre er to mjølkebønder att.

— Eg tok heimgarden min på odel i femte generasjon. Eg hadde lite lyst til å vera den generasjonen som slutta med mjølkeproduksjon, seier Jørn Apeland.

Hei!
Du må ha eit aktivt abonnement for å lese vidare.

Eksisterande kunde?

Logg inn her

Har du ikkje abonnement?

Bli abonnent

Powered by Labrador CMS