Landbruk
Satsar med nytt fjøs
Ekteparet Ingrid Haugen (37) og Jørn Apeland (41) byggjer for tida automatisert fjøs for 150 storfe i Sandeid. Staden er i eit kulturlandskap som i generasjonar er brukt som beiteland, men den svingete Haukakvamsvegen krev helikoptertransport.
Haukakvamsvegen opp frå sentrum av Sandeid har hårnålsvingar som gjer at semitrailerar ikkje kjem opp. Følgjeleg kjem takstolane med helikopter.
Dalen som for folk utanfor Sandeid kan vera ukjend, ligg på flatane over sentrum av bygda. For 50-60 år sidan var det 12-14 bruk der, alle med kyr, men no har strukturendringane i landbruket gjort at det berre er to mjølkebønder att.
— Eg tok heimgarden min på odel i femte generasjon. Eg hadde lite lyst til å vera den generasjonen som slutta med mjølkeproduksjon, seier Jørn Apeland.
Ekteparet seier at dei ikkje kjem til å leggja føringar for barna Maja (7), Eline (9) og Fredrik (12) til etter kvart å overta, men med grepa dei no gjer vil det når den tida kjem vera eit godt grunnlag for at garden går over i sjette generasjon.
— Eg kan tenka meg å bli bonde, men like mykje tenkjer eg å bli veterinær, DJ eller å jobba i barnehage, seier niåringen Eline.
Har alltid vore slik
Roald Apeland (67) overlèt garden til eldstesonen Jørn då dei var høvesvis 63 og 36 år gamle. Han og mor til Jørn, Inga Øverland Apeland, er glade for det neste generasjon gjer no.
— Det er tunge investeringar, men eigentleg har det alltid vore slik i landbruket. Heng ein ikkje med i utviklinga styrer ein mot avvikling, seier Roald Apeland.
Fjøset har ein prislapp på 12-13 millionar, men Innovasjon Norge tar ein del av kostnaden for det 1200 kvadratmeter store bygget.
— Takstolane er allereie levert og lagra hjå Ole Marthin Owe på Helgeland, seier Jørn Apeland.
Kraftlinene til Hydro på Karmøy kryssar nedre del av Apeland-garden, så helikopteret må koma frå nabodalføret ovanfrå fjellet og ned til byggeplassen.
— Til Helgeland er det lik vegtransport som om dei skulle vore levert her på staden, så dei 26 helikopterløfta er i heilheit eit fordyrande ledd, seier Jørn Apeland.
Apeland fortel at han har ein god kjensle når han tenker på at det er beitemark dei byggjer på. Han reflekterer over at det sjølvsagt då blir litt mindre beite, men staden var relativt flat opp mot eit skrånande kulturbeitelandskap og det var etter måten lite behov for sprenging.
Garden Gjerde ved Gjerdesdalsvatnet i Nedre Vats, like over grensa frå Ilsvåg, blei kjøpt av Haugen og Apeland i 2021. Det er garden på morsida til Jørn, og brukast i dag som tilleggsjord og beite for kyr om sommaren.
— Det blir ein del dekk og diesel» med to bruk med ein del kilometer mellom, men eg har stor tiltru til biogass-anlegget som kjem i Ølen når det gjeld miljøavtrykk og kostnad for oss som driv ulike stader, seier Apeland.
Lokale leverandørar
Haugen og Apeland legg vekt på å bruka mest mogleg lokale leverandørar, og gler seg over at mange lokale har nådd opp i konkurransen. Fjosinnreiinga blir levert av Felleskjøpet.
— Me brukar lokal stein frå Steinsland. Så er det Skeie Byggservice AS som skal setja opp bygget, og Etne Betong AS leverer betongen. H-Betong AS står for sjølve betongarbeidet, seier Jørn Apeland, som skryt av sjåførane frå Etne Betong som aldri stod fast i vekene med betongleveransar under vinterlege høve.
Jørn Apeland er stort sett nøgd med det offentlege i prosessen med å få byggjeløyve. Ganske uforståande stilte ekteparet seg rett nok til at staden vart rekna som ras-utsett.
— Det var snøskred det var mest snakk om, men ingen har i manns minne høyrt om snøras her, seier han.
Målet er at opningsdagen for det nye fjøset skal vera på 42-årsdagen hans den 1. oktober. Ganske raskt skal det vera rundt 40 mjølkekyr og eit tjuetals ammekyr i nybygget. I tillegg kjem stutar kviger og kalvar slik at garden vil ha ei besetning på 150 dyr.
Apeland er leiar av bondelaget i Sandeid, og reknar seg til at det er tolv bruk i Sandeid og Ilsvåg som har kyr. Av desse driv fem automatisert, slik at deira blir det sjette i bygda.
Ingrid Haugen kjem opphavleg frå Leikanger i Sogn. Ho hadde ikkje erfaring med landbruk, men hadde hest i ungdomen i administrasjonsbygda til gamle Sogn og Fjordane fylke.
— Det var dyrt å ha hest, så eg byrja tidleg å arbeida som avløysar. Eg likte det så godt at eg tok landbruksskule, seier ho.
No driv ho og ektemannen snart ein gard med 150 storfe samt grishus med 600 dyr. I tillegg til det fysiske gardsarbeidet, fører ho rekneskapen for garden og er på tilkalling til Ølen Blomster når det er behov for laging av blomedekorasjonar. Aktiv er ho òg i styret i NMK Vikedal.