Dei byggjer det sjette automatiserte fjøset i Sandeid.
Alle i familien Haugen/Apeland gler seg til det snart vil bu 150 kyr her. Frå venstre Fredrik (12), mamma Ingrid, Eline (9), Maja (7) og pappa Jørn.
Dei byggjer det sjette automatiserte fjøset i Sandeid.
Fjøset med eit golvareal på 1200 kvadratmater ligg på det som tildels var ei naturleg hylle i naturlandskapet.
Dei byggjer det sjette automatiserte fjøset i Sandeid.
Dette er den krappaste svingen på Haukakvamsvegen. På biletet køyrer Jørn Apeland eit av uttallege lass med stein frå Steinsland mellom Sandeid og Ølen.
Dei byggjer det sjette automatiserte fjøset i Sandeid.
Samarbeid mellom Etne Betong og H-Betong. F.v. Lars Anders Molnes, Ove Stople, Kjetil Heggen og Jone Rørtveit.
Dei byggjer det sjette automatiserte fjøset i Sandeid.
Far Roald Apeland (t.v.) er med i arbeidet. Her med son Jørn Apeland.
Dei byggjer det sjette automatiserte fjøset i Sandeid.
Slik ser beitelandet i kulturlandskapet ut ned mot det nye fjøset.
Dei byggjer det sjette automatiserte fjøset i Sandeid.
Den nye fjøset ligg like ovanfor grishuset på garden.
Dei byggjer det sjette automatiserte fjøset i Sandeid.
Tilsette frå Etne Betong og H-Betong rådfører seg med Jørn Apeland.
Dei byggjer det sjette automatiserte fjøset i Sandeid.
Jørn Apeland skryt av betongbilsjåførane som gjennom vinteren alltid kom seg opp den svingete og bratte vegen.
Dei byggjer det sjette automatiserte fjøset i Sandeid.
Den minst krappe av dei to svingane som gjer det uaktuelt for semitrailer å koma opp til byggjestaden. Her køyrer Jørn Apeland stein frå Steinsland mellom Ølen og Sandeid.
Dei byggjer det sjette automatiserte fjøset i Sandeid.
Kraftlinene til Hydro på Karmøy går over Apeland. Dette gjer at helikoptertransport av takstolar må koma ned til byggjestaden ovanfrå fjellet.
Dei byggjer det sjette automatiserte fjøset i Sandeid.
Den tredje problemsvingen på vegen er brua over den vesle elva i dalen.

Landbruk

Satsar med nytt fjøs

Ekteparet Ingrid Haugen (37) og Jørn Apeland (41) byggjer for tida automatisert fjøs for 150 storfe i Sandeid. Staden er i eit kulturlandskap som i generasjonar er brukt som beiteland, men den svingete Haukakvamsvegen krev helikoptertransport.

Publisert Sist oppdatert

Haukakvamsvegen opp frå sentrum av Sandeid har hårnålsvingar som gjer at semitrailerar ikkje kjem opp. Følgjeleg kjem takstolane med helikopter.

Dalen som for folk utanfor Sandeid kan vera ukjend, ligg på flatane over sentrum av bygda. For 50-60 år sidan var det 12-14 bruk der, alle med kyr, men no har strukturendringane i landbruket gjort at det berre er to mjølkebønder att.

— Eg tok heimgarden min på odel i femte generasjon. Eg hadde lite lyst til å vera den generasjonen som slutta med mjølkeproduksjon, seier Jørn Apeland.

Ekteparet seier at dei ikkje kjem til å leggja føringar for barna Maja (7), Eline (9) og Fredrik (12) til etter kvart å overta, men med grepa dei no gjer vil det når den tida kjem vera eit godt grunnlag for at garden går over i sjette generasjon.

— Eg kan tenka meg å bli bonde, men like mykje tenkjer eg å bli veterinær, DJ eller å jobba i barnehage, seier niåringen Eline.

Fjøset med eit golvareal på 1200 kvadratmater ligg på det som tildels var ei naturleg hylle i naturlandskapet.

Har alltid vore slik

Roald Apeland (67) overlèt garden til eldstesonen Jørn då dei var høvesvis 63 og 36 år gamle. Han og mor til Jørn, Inga Øverland Apeland, er glade for det neste generasjon gjer no.

— Det er tunge investeringar, men eigentleg har det alltid vore slik i landbruket. Heng ein ikkje med i utviklinga styrer ein mot avvikling, seier Roald Apeland.

Fjøset har ein prislapp på 12-13 millionar, men Innovasjon Norge tar ein del av kostnaden for det 1200 kvadratmeter store bygget.

— Takstolane er allereie levert og lagra hjå Ole Marthin Owe på Helgeland, seier Jørn Apeland.

Far Roald Apeland (t.v.) er med i arbeidet. Her med son Jørn Apeland.

Kraftlinene til Hydro på Karmøy kryssar nedre del av Apeland-garden, så helikopteret må koma frå nabodalføret ovanfrå fjellet og ned til byggeplassen.

— Til Helgeland er det lik vegtransport som om dei skulle vore levert her på staden, så dei 26 helikopterløfta er i heilheit eit fordyrande ledd, seier Jørn Apeland.

Apeland fortel at han har ein god kjensle når han tenker på at det er beitemark dei byggjer på. Han reflekterer over at det sjølvsagt då blir litt mindre beite, men staden var relativt flat opp mot eit skrånande kulturbeitelandskap og det var etter måten lite behov for sprenging.

Garden Gjerde ved Gjerdesdalsvatnet i Nedre Vats, like over grensa frå Ilsvåg, blei kjøpt av Haugen og Apeland i 2021. Det er garden på morsida til Jørn, og brukast i dag som tilleggsjord og beite for kyr om sommaren.

— Det blir ein del dekk og diesel» med to bruk med ein del kilometer mellom, men eg har stor tiltru til biogass-anlegget som kjem i Ølen når det gjeld miljøavtrykk og kostnad for oss som driv ulike stader, seier Apeland.

Den nye fjøset ligg like ovanfor grishuset på garden.

Lokale leverandørar

Haugen og Apeland legg vekt på å bruka mest mogleg lokale leverandørar, og gler seg over at mange lokale har nådd opp i konkurransen. Fjosinnreiinga blir levert av Felleskjøpet.

— Me brukar lokal stein frå Steinsland. Så er det Skeie Byggservice AS som skal setja opp bygget, og Etne Betong AS leverer betongen. H-Betong AS står for sjølve betongarbeidet, seier Jørn Apeland, som skryt av sjåførane frå Etne Betong som aldri stod fast i vekene med betongleveransar under vinterlege høve.

Jørn Apeland er stort sett nøgd med det offentlege i prosessen med å få byggjeløyve. Ganske uforståande stilte ekteparet seg rett nok til at staden vart rekna som ras-utsett.

— Det var snøskred det var mest snakk om, men ingen har i manns minne høyrt om snøras her, seier han.

Samarbeid mellom Etne Betong og H-Betong. F.v. Lars Anders Molnes, Ove Stople, Kjetil Heggen og Jone Rørtveit.

Målet er at opningsdagen for det nye fjøset skal vera på 42-årsdagen hans den 1. oktober. Ganske raskt skal det vera rundt 40 mjølkekyr og eit tjuetals ammekyr i nybygget. I tillegg kjem stutar kviger og kalvar slik at garden vil ha ei besetning på 150 dyr.

Apeland er leiar av bondelaget i Sandeid, og reknar seg til at det er tolv bruk i Sandeid og Ilsvåg som har kyr. Av desse driv fem automatisert, slik at deira blir det sjette i bygda.

Ingrid Haugen kjem opphavleg frå Leikanger i Sogn. Ho hadde ikkje erfaring med landbruk, men hadde hest i ungdomen i administrasjonsbygda til gamle Sogn og Fjordane fylke.

— Det var dyrt å ha hest, så eg byrja tidleg å arbeida som avløysar. Eg likte det så godt at eg tok landbruksskule, seier ho.

No driv ho og ektemannen snart ein gard med 150 storfe samt grishus med 600 dyr. I tillegg til det fysiske gardsarbeidet, fører ho rekneskapen for garden og er på tilkalling til Ølen Blomster når det er behov for laging av blomedekorasjonar. Aktiv er ho òg i styret i NMK Vikedal.

Tilsette frå Etne Betong og H-Betong rådfører seg med Jørn Apeland.
Powered by Labrador CMS