Mangel på kontroll i helsesektoren

På inn- og utpust har hun kritisert private tilbydere av helsetjenester, rehabiliterings- og rusinstitusjoner. Hun har sagt opp en rekke statlige avtaler med institusjoner innenfor rusomsorg og rehabilitering. I løpet av fjoråret ble 1 av 6 rehabiliteringsplasser borte fordi Brustad og regjeringen ikke ville at folk skulle bli behandlet av private institusjoner, men kun det offentlige. På landsmøtet i Arbeiderpartiet i fjor uttalte hun følgende fra talerstolen: Helse- og omsorgstjenester skal være fellesskapets ansvar. De skal ikke markedsstyres. Tjenester og tilbud skal fordeles etter menneskers behov. Uavhengig av sosial bakgrunn, tykkelsen på lommeboken, kjønn og hvor man måtte bo.
Sist uke avslørte VG at Brustad ved flere anledninger hadde sneket seg foran helsekøen ved å benytte seg av private tjenester på helseinstitusjonen Volvat. Jeg ser overhodet ikke noe galt i at folk får hjelp ved private institusjoner, men det må ikke være slik at det kun er statsråder, stortingsrepresentanter og direktører som har råd til det. Derfor mener FrP at staten fortsatt må kunne kjøpe tjenester fra private, slik at offentlige helsekøer kan kuttes ned og folk bli raskere friske. Det som er det paradoksale her er at ministeren vil tvinge folk uten tykke lommebøker til å stå månedsvis i helsekø, mens hun selv kan snike så mye hun bare orker. Jeg hører Brustad skylde på at hun har fastlege i Hamar, og at det derfor er vanskelig å oppsøke denne når man er i Oslo. Da vil jeg opplyse helseministeren om at det ifølge loven hun selv har vært med å vedta er mulig å ha fastlege utenfor bostedskommunen. Som regel er det mer praktisk når man er ukependler til Hamar.

Arne Sortevik
Stortingsrepresentant Frp