– Det er friske pengar, og mesteparten av dette er varige aukar. Dette skal brukast til ventetidstiltak som kan få effekt allereie i år, sa helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) på ein pressekonferanse måndag.
Pengane er ein del av revidert nasjonalbudsjett som regjeringa legg fram tysdag. Vestre kallar det ei historisk satsing på offentlege sjukehus.
Saman med nyheita om pengeløyvinga presenterte Vestre eit samarbeid med Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Den norske legeforening, Delta, Psykologforeininga, Spekter, Virke, NHO Geneo og dei regionale helseføretaka.
Saman skal dei sikre at pasientar får helsehjelp tidlegare enn i dag.
Ventetida skal ned i år
– Det er eit forpliktande samarbeid. Alle skal bidra for å få ventetida ned, og vi skal jobbe saman systematisk over tid, sa Vestre.
– Vi skal sjå ein nedgang i ventetida allereie i år, lova han.
I 2025 skal ventetida ytterlegare ned.
– I denne perioden skal vi oppnå ein markant reduksjon i ventetida, sa Vestre.
Ventetidene i sjukehusa har auka sidan 2017. I dag må du i snitt vente 15 dagar lenger enn du måtte for sju år sidan. Noko av årsaka er koronapandemien, ifølgje Helse- og omsorgsdepartementet.
Raskare psykisk helsehjelp
Også i psykisk helsevern er det behov for raskare hjelp enn i dag.
Ventetidsløftet gjeld også psykisk helsevern for vaksne og barn. Vi veit at pandemien fekk negative konsekvensar. Vi skal sørgje for at dei får hjelp, sa Vestre.
For å få ned ventetidene skal det satsast på tre spor: helsepersonell, innovasjon og samarbeid.
– Helsepersonell er openbert den viktigaste ressursen i sjukehusa. Det er avgjerande for å nå målet. Vi er avhengige av at sjukehusa er gode arbeidsgivarar som rekrutterer, utviklar og beheld fagfolka. Vi må alle støtte opp om tiltak som bidreg til betre bruk av personell og kompetanse, sa helseministeren.
Aktuelle tiltak er betre ansvars- og oppgåvedeling, formålstenlege arbeidstidsordningar, kvelds- og helgeopne poliklinikkar og færre rapporteringskrav.
– Private helseaktørar kan bidra
Også samarbeid med private aktørar er ein del av planen.
– Private aktørar, både ideelle og kommersielle, kan også bidra til å redusere ventetidene. Vi opererer ikkje med ideologiske skylappar. Alle som kan bidra til det, er velkomne, sa Vestre.
Han understreka at det må skje etter avtale med og prioritering av det offentlege.
– Det er opp til helseføretaka og sjukehusa å vurdere kor stort innslag av private og ideelle aktørar som er nødvendig, sa Vestre.
– Arbeidsbelastninga må ned
– Fagforbundet og tillitsvalde våre er glade for at helseministeren deler vår bekymring rundt auka ventetider, og at han ser til partane i arbeidslivet for å finne løysingar, sa leiar Mette Nord i Fagforbundet.
Det er behov for å endre måten helsepersonell jobbar på, meiner Nord.
– Tilsette må få heile, faste stillingar, arbeidsoppgåvene må fordelast betre og arbeidsbelastninga må ned.
Også forbundsleiar i Norsk Sykepleierforbund Lill Sverresdatter Larsen er glad for initiativet frå regjeringa.
– Vi applauderer responsen til helseministeren som har ført til denne viktige nasjonale partnarskapen og ser fram til konkrete tiltak og auka finansiering, sa ho.
President i Legeforeininga, Anne-Karin Rime, meiner det er behov for mellom anna auka investeringar, fleire legar og meir personell på sjukehus.
– Kapasitetsutfordringane i sjukehusa kjem av underfinansiering og urealistiske effektiviseringskrav over lang tid, sa ho.
(NTB)
