Slik ser industriområdet på Dommersnes ut i dag. Foto: Økland FotoPå lang sikt kan cirka 500 mål bli brukt til produksjon av havvindmøller.
Donmersnes industriområde.

Energi

Trekker ikkje Dommersnes-motsegn

Publisert Sist oppdatert

Dommersnes AS/Windafjord Port

Dommersnes AS, marknadsført som Windafjord Port, blei oppretta i 2023 for å utvikle Dommersnes industriområde i Vikebygd, med sikte på serieproduksjon til havvindnæringa. Vindafjord kommune og Westcon eig kvar sin halvdel av selskapet.

I 2024 fekk selskapet byggjeløyve til fase 1 i den planlagde utviklinga av industriområdet. Denne delen av utbygginga omhandla utsprenging av eit samla område på 54 dekar innanfor det tidlegare nytta området på Dommersnes. Westcon skal gjennomføre arbeidet i fase 1 mot ein kommunal eigedom blir overført til Windafjord Port. Sidan dette ikkje er blitt gjort enno eig Vindafjord kommune framleis eigedommen.

Fase 1 er første steg i planane om utvikling av industriområdet på Dommersnes til potensiell serieproduksjon til havvindnæringa, og omhandlar tidlegare nytta område. Fase 2 legg opp til å ta enda meir areal i bruk, mens fase 3 vil krevje alle dei over 500 måla som regulerte til industri og at Vikevegen blir lagt om.

Ein reguleringsplan for heile prosjektet var på høyring fram til 22. april.

— Me trekkjer ikkje motsegna på noverande tidspunkt, men ventar på vidare vurderingar, særleg knytt til vassførekomsten. Notatet må inngå i den heilskaplege vurderinga, skriv fylkesmiljøvernsjef Cathrine Stabel Eltervåg og plankoordinator Marita Skorpe Falnes i Statsforvaltaren i Rogaland i eit brev signert 4. september.

28. april sende Statsforvaltaren i Rogaland inn sitt høyringssvar til reguleringsplanen for industri- og hamneområde Dommersnes. Planen blei utarbeidd av konsulentselskapet Norconsult på vegner av Windafjord Port og sendt på høyring etter vedtak i kommunestyret. Totalt kom dei med åtte motsegner og ni faglege råd.

Dialog

Ei av motsegnene til Statsforvaltaren var knytt til klimagassutslepp som følgje av utbygging. 18. juni møtte Statsforvaltaren Windafjord Port og deira konsulentselskap Norconsult til eit dialogmøte, der også Vindafjord kommune deltok.

Eit av oppfølgingspunkta etter møtet var at Vindafjord kommune/forslagsstillar skulle utarbeide eit notat som samanlikna utbygginga og dei naudsynte inngrepa på Dommersnes med andre potensielle lokasjonar for produksjon og/eller samanstilling av havvindturbinar i Rogaland og Vestland fylke. Kommunen har sidan sendt over notatet, utarbeidd av forslagsstillar, og ber om tilbakemelding på om dette kan vere eit ledd i løysinga av motsegna knytt til klimagassutslepp.

— Det er gjort eit grundig arbeid med å svare ut bestillinga frå drøftingsmøtet, skriv Eltervåg og Falnes.

Stort behov

Notatet viser ifølgje Statsforvaltaren til relevante kjelder, mellom anna NVE si strategiske konsekvensutgreiing av vindkraft til havs, rapporten HavnERGI frå Nasjonalt kompetansesenter for havvind, og strategidokument frå Nærings- og fiskeridepartementet og Energidepartementet om leverandørindustrien til havvind.

Behovet for havvindhamner og arealbehov per hamn er dekt i eit eige kapittel i notatet, i hovudsak basert på offentleg tilgjengelege rapportar (NVE, Kystverket og Nasjonalt kompetansesenter for havvind).

— Notatet konkluderer med at rapportane underbyggjer arealbehovet som Windafjord Port har lagt fram, og at det ikkje er tilstrekkeleg med 200 dekar vest for fylkesvegen. Ei full utbygging krev òg 200 dekar aust for vegen, skriv Statsforvaltaren.

Rapportane opererer med noko ulike arealestimat:

  • NVE: 250–300 dekar minimumsareal for ei hamn til havvindetablering
  • HavnERGI: 300–400 dekar dersom både fabrikasjon og montering av fundament skal skje på same stad
Spørsmålet om kva som skal skje med kaien og industriområdet har skapt stort engasjement i Vikebygd.

Samanliknar med andre

HavnERGI-rapporten peikar på behovet for ei nasjonal satsing på hamner til havvind og anbefaler ei integrasjonshamn for flytande havvind nær Vestavind-områda. Karmsund Wind, Vindafjord og Windworks Jelsa blir nemnde som aktuelle kandidatar.

Informasjon om andre aktuelle hamner i notatet er henta frå rapportar og media. Det er særleg vist til hamner med ferdige planforslag (ikkje vedtekne) og område med opparbeidd areal. Utgreiingsnivået for dei ulike hamnene varierer.

— Som me peikte på i drøftingsmøtet, kan konsekvensane reduserast dersom ein nyttar areal som medfører mindre utslepp frå arealbruksendringar. Redusert arealbeslag på Dommersnes vil òg gi lågare utslepp, skriv Statsforvaltaren.

Det er rekna ut klimagassutslepp frå arealbruk for fire prosjekt i notatet:

  • Dommersnes: 30 500 tonn CO₂e (høgast)
  • Windport Mandal: ca. 11 500 tonn CO₂e (mindre areal)
  • Westcon Helgeland: ca. 20 500 tonn CO₂e (større areal)
  • Wergeland Base, Gulen: ca. 1000 dekar allereie opparbeidd areal

Wergeland Base ligg i Vestland og dekkjer ikkje behovet for ei integrasjonshamn i Haugalandsområdet, slik HavnERGI-rapporten tilrår.

Notatet konkluderer med at utbygginga på Dommersnes har noko meir avgrensa konsekvensar for naturmangfald enn fleire av konkurrentane. Til dømes har både Windport Mandal og Westcon Helgeland svært store negative konsekvensar.

— Motsegna knytt til klimagassutslepp vurderast saman med tema naturmangfald på land og i vassførekomstar, skriv Statsforvaltaren.

Skeptiske til storleiken

Avslutningsvis i brevet har Eltervåg og Falnes ein konklusjonsdel. Dei skriv at notatet og kjeldene som det viser til, underbyggjer behovet for ei integrasjonshamn på Haugalandet. Det blir peika på eit arealbehov på 300–400 dekar dersom både produksjon og montering skal skje på same stad. I detaljreguleringa for Dommersnes utgjer hamne- og industriareala om lag 440 dekar:

  • under 30 dekar næringsføremål
  • over 20 dekar kaiføremål
  • resten industriføremål

— Med bakgrunn i arealbehovet som går fram av kjeldene, kan det vere grunnlag for å redusere arealbeslaget på Dommersnes, skriv Statsforvaltaren.

Dei understrekar, som i referatet, at motsegnene må sjåast i samanheng. Ei reduksjon av arealbeslaget vil etter deira oppfatning ta betre omsyn til naturmangfald og samtidig redusere klimagassutsleppa.

Powered by Labrador CMS