Reiseopplevingar utvidar perspektivet
Gustav Løge Fosse er tilbake på jobb på Lundeneset vidaregåande skule (VGS) etter ein studiepermisjon med mellom anna seks veker i Afrika. Synet av kor mykje omsorg folk viser for kvarandre inspirerer han til å gjere det same på jobb, som varaordførar og i kvardagen.
— I Noreg tek me av og til ting så sjølvsagt at me gløymer kor privilegerte me er. Eg tek med meg erfaringa at me må vere takksame for alle godane me har, seier Gustav Løge Fosse.
Totalt har han hatt tre månader studiepermisjon frå stillinga som rektor på Lundeneset VGS. Samstundes fekk han permisjon frå dei politiske verva sine, som inkluderer jobben som varaordførar i Vindafjord.
Seks av vekene var han i Afrika. Rektoren deltok på eit opplegg i Kenya som heiter «Tid Vekst (50+)», arrangert av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Det er ein minibibelskule med ei vekes misjonstur til Tanzania som del av opplegget. Han hadde med seg kona på turen.
Lykke i kvarandre
Måndag var første dag tilbake på skulen for Løge Fosse. Han synest det er fint å vere tilbake, sjølv om han har hatt flotte tider med lesing og reising i permisjonen.
— Dei seks vekene i Afrika var veldig fine. Det har sett mange og djupe spor, fortel rektoren.
På spørsmål om kva som var dei mest merkbare skilnadene mellom det han såg i Kenya og det han ser heime, svarar Løge Fosse at kulturen er svært ulik. Forskjellen mellom rik og fattig er stor. Likevel var det menneskemøta som gjorde aller størst inntrykk.
— Det verkar som om folk, trass i fattigdom, er meir lukkelege enn me er her heime, sjølv om me har meir materiell velstand. Dette seier meg at det ikkje er det materielle som betyr mest, men det mellommenneskelege, seier Løge Fosse.
Tanzania har òg mange fattige, men det verka for han som om dei jamt over har eit betre system for å ta vare på kvarandre enn i Kenya.
Blant stadane Løge Fosse besøkte, var hovudstaden Nairobi, der det finst eigne slumområde. Rektoren fortel at dei møtte nokre flyktningar som er heilt avhengige av støtte frå lokalbefolkninga, sidan dei ikkje får hjelp frå styresmaktene.
— Ein møter eit samfunn der folk bryr seg veldig mykje om kvarandre sine liv, seier han.
Vil ta seg tid
Gjennom minibibelskulen fekk Løge Fosse innsikt i kristendommen på stadane han besøkte. Dei var ute i lokale kyrkjelydar stort sett kvar søndag. Sjølv om han ikkje forstod alt, var det ei sterk oppleving.
— Kyrkjelydane hadde flotte og ulike fellesskap, fortel rektoren.
Med opplevingar frå land som skil seg så mykje frå Noreg, har han fått eit nytt perspektiv på livet og kvardagen. Det materielle var eitt, men han la òg merke til at folk ikkje levde like hektiske liv som nordmenn.
— Det å stoppe opp, ha tid, sjå kvarandre og vere til stades i kvarandre sine liv er noko eg vil ta med meg og prøve å gjere meir av, seier Løge Fosse.
Han understrekar viktigheita av å bry seg om andre. Eit paradoks han trekk fram, er at det er mykje einsemd i eit samfunn med så høg velstand som det norske.
Nyttig livserfaring
Tilbake i Ølensvåg håpar Løge Fosse at han tek med seg opplevingar frå både reisa og lesinga inn i livet generelt og i jobben, og at det har gjort han endå klokare og meir i stand til å forstå kva som er viktig, og kva som er mindre viktig. Det same gjeld rolla som varaordførar.
Blant bøkene han las, var ei lita bok som skildrar samfunnet i dag og dei endringane me står i. Ho gav han nye perspektiv som han tek med seg vidare.
— Ein blir prega av alt ein lærer og får innsikt i, avsluttar Løge Fosse.