Gler seg til Grzegorz med vesle Liliane i fanget, Simon (7), Aneta og Hanna (4). Foto: Irene Mæland Haraldsen
Gler seg til Grzegorz med vesle Liliane i fanget, Simon (7), Aneta og Hanna (4).
LEGO-entusiast Grzegorz har bygd juletre i LEGO.
LEGO-entusiast Grzegorz har bygd juletre i LEGO.
Juletreet til familien Gorczynski er vakkert pynta. Foto: Privat
Juletreet til familien Gorczynski er vakkert pynta.
I Polen er det vanleg å ha servera 12 rettar på julekvelden.Foto: Privat
I Polen er det vanleg å ha servera 12 rettar på julekvelden.
Simon har funne fram nissane til jul
Simon har funne fram nissane til jul
Mange ulike kaker høyrer med på julebordet i Polen.Foto: Privat
Mange ulike kaker høyrer med på julebordet i Polen.
Baida, Sami, Ghena, Mohammed og vesle Yosef Alwaked markerer jul sjølv om islam er deira religion. Foto: Irene Mæland Haraldsen
Baida, Sami, Ghena, Mohammed og vesle Yosef Alwaked markerer jul sjølv om islam er deira religion.
Når familien Alwaki samlast til julemarkering syt Baida for mykje god mat på bordet. Vesle Yosef likar best den heimelaga joghurten til mor.
Når familien Alwaki samlast til julemarkering syt Baida for mykje god mat på bordet. Vesle Yosef likar best den heimelaga joghurten til mor.
Julelys og juleknask høyrer med når familien Alwaki markerer jul.
Julelys og juleknask høyrer med når familien Alwaki markerer jul.
Familien Bergmann gler seg til jul.Fremst: Stefanie og dottera Hannah. Bak: Daniel og far Klaus. Foto: Irene Mæland Haraldsen
Familien Bergmann gler seg til jul.Fremst: Stefanie og dottera Hannah. Bak: Daniel og far Klaus.
6. desember blir Nikolaus feira med lysparade i Tyskland.Foto: Privat
6. desember blir Nikolaus feira med lysparade i Tyskland.
Stutenkerl høyrer med til jul i Tyskland. Gjærbaksten er laga av søt surdeig. Foto: Privat
Stutenkerl høyrer med til jul i Tyskland. Gjærbaksten er laga av søt surdeig.
Daniel og Hannah fekk sine første nissar då dei flytta til Noreg frå Tyskland.
Daniel og Hannah fekk sine første nissar då dei flytta til Noreg frå Tyskland.

Tettare på

Kvar sine juletradisjonar

Jul blir feira på ulik vis over heile verda. Grannar har tatt turen til ein familie frå Polen, ein frå Tyskland og ein frå Syria for å høyra korleis dei markerer jul. Felles for alle er god mat, familiefest og tid saman.

Publisert Sist oppdatert

Jul i Polen startar offisielt med Wigilia om kvelden den 24. desember. I landet i aust tilhøyrer 85 prosent av befolkninga den katolske kyrkje og når jul skal feirast blir det på katolsk vis i dei fleste familiar. Mat er ein svært viktig del av feiringa og når storfamilien samlast rundt bordet julekvelden manglar det ikkje på noko å bita i. Jul hos familien Gorczynski i Etne er det ikkje noko unntak. Her kan ein velja og vraka i tradisjonelle polske rettar når julemiddagen skal nytast.

— Tradisjonen i Polen er 12 rettar. Det skal vera fisk og grønsaker. Me et aldri kjøt på julaftan, seier polske Grzegorz Gorczynski (39) som i dag er busett i Etne saman med kone og tre barn,

Aneta (37), Simon (7), Hanna (4) og vesle Liliana på 10 månader.

LEGO-entusiast Grzegorz har bygd juletre i LEGO.

Dersom familien feirar jul aleine blir det litt færre rettar på bordet, men får dei besøk frå heimlandet diskar mor i huset opp med alle dei tradisjonelle rettane som er vanleg i landet ho og ektemannen vaks opp i.

—Me har to supper, karpefisk, brød, ulike typar sild, salat, dessert og kaker. Det er ein buffet, seier han.

Karpefisk har store skjel og i følgje polsk tradisjon skal det bringa hell å lykke å leggja fiskeskjel under tallerken. Litt tørrhøy under bordduken skadar heller ikkje for å sikra framtida.

— Då blir ein rik, og neste år blir vellukka, seier Grzegorz.

Litt polsk og litt norsk

Familien Gorczynski har funne seg godt til rette i Etne og har tatt vare på det beste får begge lands juletradisjonar, også når det gjeld mat. Julekvelden kjem det polsk mat på bordet, og før julefeiringa kan starta gir dei kvarandre ein liten brødbit med ønskje om ei god jul.

— Me bryt brød og gir kvarandre og ønskjer god jul, seier dei.

I Polen er det vanleg å ha servera 12 rettar på julekvelden.

I romjula er det tradisjon med familiebesøk. Også då står maten i sentrum.

— Julaftan møttest heile familien i huset til den eldste. Første og andre juledag deler me oss og då er det familiebesøk med masse mat. I Polen blir juledagen starta med frukost og snaps, og så set ein heile dagen og et og drikk. Jul i Polen er å vera i lag, seier Grzegorz.

Heime i Etne er julefeiringa litt meir tilpassa norsk tradisjon. Det inneber også norsk tradisjonsmat med pinnekjøt og småkaker.

— Juledag har me norsk pinnekjøt. Og me lagar pepparkaker og kakemenn med ungane. Det er viktig å læra ungane tradisjonar frå både Polen og Noreg, seier ekteparet.

Kyrkja

I heimlandet er det vanleg at folk tek seg ein tur i kyrkja ved midnatt. I vårt distrikt er nærmaste katolske kyrkje i Haugesund, og for familien Gorczynski blir det for langt å reise på julekvelden. Men då dei budde i Polen var det vanleg å delta på Pasterka, som er namnet for den romersk katolske messa.

Simon har funne fram nissane til jul

— Det var tradisjon å gå på midnattsmesse. Det er koseleg og ein kjem i julestemning, seier Aneta og minnest høgtidsstunda i kyrkja med glede.

Kyrkja spelar ei viktig rolle for mange polakkar og i adventstida går folk hyppigare i kyrkja enn elles i året.

Etter at julefeiringa er vel overstått er det ikkje uvanleg at presten tek seg ein tur for å helsa på folk i kyrkjelyden for å slå av ein liten prat og syngja litt saman.

— Det er mange kyrkjer i Polen og mange prestar, og etter jul kjem presten på besøk til kvar familie. Då gir folk litt pengar og enkelte lagar mat til presten. Borda blir pynta med lys, kvit duk og eit kors med Jesus på, fortel Aneta.

Lys og juletre

Lys høyrer med når ein skal feira jul og i Polen sparar ein ikkje på pynten når huset skal lysast opp til den store høgtida. Lyslenker i alle slags fargar blir brukt til å dekorerer hus og hage, og jo meir pengar ein har jo meir pynt blir det.

— I Polen pyntar dei mest utandørs. Dei rike vil visa at dei har pengar og dei vil ha lys overalt. Vanlege folk pyntar litt mindre, seier Aneta.

Innandørs er det juletreet som pyntar opp. Aneta set opp treet ei veke før jul og likar å pynta treet med ein spesiell farge, enten kvit, sølv eller gull. Men etter at barna blei så store at dei ville delta i pyntinga blir treet dekorert med både heimelaga småting og fargerike kuler.

Juletreet er alltid ekte vare og når jula er over blir treet tatt vare på til neste år. Ikkje for å bli sett opp igjen, men for å bli ein del av juletradisjonen i den vesle familien.

— Vår eigen tradisjon er å brenna fjorårets tre i omnen. Når det gamle treet blir brent startar jul, seier familien Gorczynski.

Før sosiale medie gjorde sitt inntog var det vanleg å senda julebrev og julebilde i posten. Denne tradisjonen har Aneta halde fast på og kvar jul sender ho julepost til slekt og vener.

Julegåver

Nissen har ein travel dag den 24. desember med pakkar til store og små. Men i Polen hender det at han tek seg ein ekstra tur i løpet av julemånaden. På Nikolausdagen den 6. desember går Sankt Nikolas frå hus til hus, og der det er sett ut sko ved døra vankar det både smågåver og søtsaker til dei minste.

— Den 6. desember legg ungane julestrømpe under puta eller dei set ut sko. Om morgonen får dei godteri, fortel Aneta.

Julekvelden er det tid for gåver. For dei minste i familien Gorzynski er gåvelista både lang og variert.

— Eg ønskjer med leikehårfønar og kantklippar, seier 4 år gamle Hanna bestemt.

7 år gamle Simon går for Minecraft-spel og Lego, og far Grzegorz har som vanleg legoklossar øvst på ønskjelista. Far i huset har hatt same gåveønskje sidan han var liten gut.

— Eg ønskjer alltid Lego, seier den 39 år gamle Lego-entusiasten og smiler lurt.

— Eg har alt kjøpt eit nytt Lego-sett.

Syrarar: — Me feirar ikkje jul, men me markerer jul

Jul og julefeiring inngår ikkje i islamsk skikk, men etter at familien Alwaked frå Syria kom til Noreg for snart 10 år sidan har dei valt å markera høgtida på sin eigen måte saman med familie og vener.

I religionen islam er det to høgtider som gjeld. Den eine er id al-fitr som avsluttar fastemånaden ramadan og den andre er offerfesten id al-adha. Jul er ei kristen høgtid til minne om Kristi fødsel og blir ikkje feira i den muslimske verda på same måte som her hos oss. Men mange muslimar vel likevel å markera jul på ein eller annan måte. Heime hos syrarane Sami Alwaked (46), kona Baida (38) og borna Mohammed (14), Ghena (10) og Yosef (5 mnd.) i Etne har dei funne sin måte.

Baida, Sami, Ghena, Mohammed og vesle Yosef Alwaked markerer jul sjølv om islam er deira religion.

— Me feirar ikkje jul, men me markerer jul. Me har stor respekt for det norske samfunnet og derfor markerer me jul. Me samlast på første juledag eller når me har tid saman med bror min sin familie som bur i Etne. Me har mykje god mat, spelar og pratar. Me kosar oss saman, fortel Baida.

Flyktningar

Familien kom til Noreg i 2015 etter lang tid på flukt frå krigshandlingar i Syria. Vegen til fridom var lang og vanskeleg. Først som flyktningar i eige land, så halvanna år i Libanon før reisa gjekk vidare til Tyrkia, Hellas og Makedonia. Ein gummiflåte blei redninga for å koma seg over havet og vidare inn i Europa. Trygt i land venta ei lang bussreis gjennom Austerrike, Tyskland og Sverige før dei endeleg kunne setja foten på norsk jord. I dag er dei fått norsk statsborgarskap og kan leva i fred i sitt nye heimland.

Den islamske trua har dei tatt med seg i bagasjen. I heimlandet Syria er over 80 prosent av befolkninga muslimar, men det finst også andre religiøse minoritetar. Rundt 10 prosent er kristne.

For Sami og Baida var det meste av juletradisjonar slik me kjenner dei her heime uvanleg for familien då dei kom til Noreg, men dei var likevel ikkje heilt ukjent med juletre, glitter og julelys.

— Me pleidde å reisa til Damaskus. Der blei det markert jul, seier dei.

Jul i Noreg

Sitt første møte med norsk julefeiring fekk dei under opphaldet på flyktningmottaket på Rjukan. Der fekk dei til og med møta nissen.

— Me var på Rjukan frå oktober til jul. Då fekk me oppleva korleis jul blir feira. Det var rundt 400 flyktningar på flyktninghotellet og julenissen kom med gåver til alle barn, fortel Baida og synes det var stas å få nissfar på besøk.

Verken juletre eller julenisse har blitt ein del av tradisjonen for familien i Etne, men julepynt, julebakst, julemat og julegåver til barna høyrer med når jul skal markerast.

— Me har ikkje same religion, men me markerer med gåver og pynt. Barna gir gåver til venner og foreldre. Det er fine tradisjonar, seier dei.

Julemat

Mor i huset er svært glad i å laga mat og diskar opp med smakfulle rettar både til kvardag og fest. I desember månad vankar det ofte litt ekstra godt på bordet. Då kan det henda at også pinnekjøt står på menyen.

Når familien Alwaki samlast til julemarkering syt Baida for mykje god mat på bordet. Vesle Yosef likar best den heimelaga joghurten til mor.

— Me lagar tradisjonell mat med ulike rettar av arabisk mat. Og me lagar pinnekjøt, seier kokken i huset.

Den tradisjonelle vestlandsretten blir gjerne servert saman med kokte poteter og kjøt rulla inn i drueblad.

— Krafta frå pinnekjøtet blir brukt til drueblada, fortel Beida.

Elles er kebab og kofta ofte å finna på julebordet, og til kaffien blir det sjølvsagt litt søtsaker og juleknask som nøtter, dadlar og fiken.

Julekaker

Sju sorter småkaker er ein norsk tradisjon, og for familien frå Syria var det slett ikkje vanleg å baka småkaker til jul. Men då ungane starta i barnehage og skule fekk dei kjennskap til den norske bakstetradisjonen, og i dag vankar det både kokosnøtter og peparkaker når familien inviterer til fest.

— Barna laga julekaker på skulen og dei ville prøve heime. Me kjøpte peparkakeformer og nå bakar me til jul, seier mor i huset.

Julelys og juleknask høyrer med når familien Alwaki markerer jul.

For Sami, Baida og ungane er heile desember månad ei fin tid. Då senkar dei skuldrene og set av litt ekstra tid til å kosa seg saman. Den raude juleduken kjem på plass på sofabordet og dei gamle norgesglasa blir fylt med dekorative lyslenker. På altanen heng lyskjeder og lyslykta som tradisjonen tru blir tent under ramadan får plass i vindauget.

— Det er kjekt med jul. Me likar desember, seier Mohammed og smiler.

At det i tillegg vankar nokre ekstra fridagar frå skulearbeidet er midt i blinken. Då får han god tid til sin store lidenskap.

— Eg spelar fotball. Det har eg gjort heile livet og det vil eg satsa på, seier 14 åringen.

Tyskarar: — Viktig med juletre

Juletradisjonane står sterkt i Tyskland og heime hos den tyske familien Bergmann på Sørstranda i Etne betyr jul tradisjon, familiebesøk og avslappande dagar. Juleførebuingane startar i god tid før jul. Julepynten blir henta fram frå skuffer og skap, og som vanleg tek mor i huset ein tur ut i hagen for å henta frisk granbar som ho likar å pynta med i adventstida. Ein vakker gamal tysk juledekorasjon i tre får heidersplassen i stova og vindauget er det sett av plass til ein heimelaga blomsterdekorasjon. Den tyske familien er opptatt av å halda fast på sine juletradisjonar frå heimlandet Tyskland sjølv om dei nyleg har gjort nordmenn av seg.

Familien Bergmann gler seg til jul. Fremst: Stefanie og dottera Hannah. Bak: Daniel og far Klaus.

— Me er glad i jul. For oss er jul familiefest. Heile desember er ei fin tid for barna og ei tid me kan ha litt ro, seier Klaus (54), Stefanie (51), Hannah (21) og Daniel (16) Bergmann og gler seg til jul.

Familien flytta nyleg til Sørstranda i Etne frå Nord-Tyskland, men årets jul vil dei likevel feira i heimlandet.

— I år reiser me tilbake til Tyskland, men neste år skal me feira her, seier dei.

Juletre

Mange av juletradisjonane me har i Noreg stammar eigentleg frå Tyskland. Juletre, julegløgg, julemarknad, adventskalender, adventskrans og peparkakehus er alle tyske juletradisjonar som har funne vegen nordover. Best kjent er juletreet som dukka opp utandørs og på offentlege stader i Sør-Tyskland og Sveits på 1500-talet. Trea den gang var pynta med eple og søtsaker. I løpet av 1700-talet blei juletreet ein viktig innslag når den tyske adelen skulle feira jul og på midten av 1700-talet fann skikken vegen til Sverige før den dukka opp i Oslo i 1820-åra.

— Juletre er ein viktig tradisjon i Tyskland. Me pyntar juletreet på julaftan. Det er tradisjon og det må ikkje pyntast før. Treet blir pynta med lys, englar og figurar. Me set også opp julekrybba på julekvelden, seier Stefanie.

Juletreet til familien Bergmann er pynta med lys og figurar.

Etter at treet er pynta kjem julegåvene på plass, og vanlegvis er det mor i huset som har ansvar for både pynting og gåveplassering.

Hos familien Bergmann er mykje av pynten laga av naturmaterial og når det gjeld juletreet må det sjølvsagt vera ekte vare. Plast er uaktuelt.

— Me har alltid ekte tre, understrekar familien Bergmann.

Julekvelden

Julekvelden blir feira med gudsteneste, julesongar, gåver og god mat. Alle pakkar ut kvar si gåve etter tur, og først når alle har opna sine gåver kan julegjestene setja seg til bords.

— Me syng litt før pakkane og startar rundt klokka 19 med gåver. Me et middag etterpå, seier Stefanie.

Menyen på julekvelden består som oftast av grilla kjøt og fisk som blir servert saman med grønsaker, potet, ost og sjampinjong. Eit godt glas vin og litt gløgg høyrer også med.

— Til middag har me raclette, men folk et også and, gås eller vilt på julaftan. Første juledag har me alltid and, seier ho.

Eit bugnande julekakebord er ikkje vanleg i Tyskland, men peparnøtter og rullekake er fast innslag til julekaffien. I adventstida er den tradisjonelle gjærbaksten Stutenkerl vanleg å finna på kakebordet i nordlege og vestlege deler av Tyskland. Stutenkerl er laga av Stuten, som er søt surdeig. Deigen er forma som små figurar ikkje ulikt våre eigne kakemenn og blir baka til Nikolaus-dagen.

— Me har kaker, men ikkje så mange som i Noreg, seier mor i huset.

Julesong og familiebesøk

Adventskransen er ein viktig element i tysk julefeiring. Kransen, slik me kjenner den i dag med fire lys, stammar frå 1830-talet då den tyske teologen Johann Hinrich Wichern introduserte den i sitt arbeid. Den bestod av eitt stort lys for kvar adventssundag og eit antal mindre lys tilsvarande talet på dagar fram til julekvelden.

Stutenkerl høyrer med til jul i Tyskland. Gjærbaksten er laga av søt surdeig.

Adventskransen er midtpunktet heime hos familien Bergmann i adventstida og kvar adventssøndag blir det song og julekos rundt kransen.

— Hos oss er det viktig med adventskrans. Me samlast kvar adventssundag og syng julesongar, seier dei.

Julekvelden feirar familien heime, men resten av juledagane dreg dei av garde for å møta familie.

— Første og andre juledag går me på julebesøk. Første dag går me på besøk til mannen min sin familie og andre juledag er det besøk hos min familie, seier Stefanie.

Nikolaus

Nesten like stort som julekvelden er Nikolaus-dagen 6. desember. Nikolaus var ein biskop som levde i Lilleasia på 300-talet. Han skal ha vore ein gåvmild mann som var opptatt av å hjelpa fattige, noko som ligg bak tradisjonen om St. Nikolaus eller julenissen. Frå 500-talet blei Nikolaus dyrka som helgen, og i dag blir han minna i fleire land den 6. desember.

6. desember blir Nikolaus feira med lysparade i Tyskland.

I Tyskland startar feiringa med å setja nypussa sko ved døra slik at Nikolaus kan koma med gåver natt til 6. desember.

— Om morgonen får me sjokolade og små gåver i skoa, fortel Daniel og Hannah.

Seinare på ettermiddagen blir det arrangert parade i gatene i byar og landsbyar over heile Tyskland.

— Klokka 17.00 er det parade. Då går foreldre saman med barna sine. Alle har med lykter og lanterner som barna lagar, fortel Hannah.

I Tyskland har barna skulefri i romjula og mange vaksne tek seg også nokre etterlengta fridagar.

— Skuleferien er lenger enn i Noreg og mange jobbar ikkje mellom jul og nyttår. Mange bedrifter stengjer. Me stengde også vår bedrift, seier Klaus og Stefanie som dreiv eigen fabrikk i heimlandet før dei flytta til Etne.

Feriedagane i romjula blir nytta til å treffa vener. Og om vêret tillet det blir det gjerne ein hagefest eller to.

— I romjul møter me venner og drikk gløgg ute. Jul er ei fin tid, seier dei.

Powered by Labrador CMS