Egil Kambo framføre den 270 meter lange tunellen som er sprengt ut i fjellet. Foto: Irene Mæland Haraldsen
Egil Kambo framføre den 270 meter lange tunellen som er sprengt ut i fjellet.
Med unntak av nokre få meter er røyrgata til Eikemo kraftverk er nedgravd i jorda.Foto: Irene Mæland Haraldsen
Med unntak av nokre få meter er røyrgata til Eikemo kraftverk er nedgravd i jorda.
To stålturbinar er montert på Eikemo Kraftvert.Foto: Irene Mæland Haraldsen
To stålturbinar er montert på Eikemo Kraftvert.
Kraftstasjonen på Eikemo.Foto: Irene Mæland Haraldsen
Kraftstasjonen på Eikemo.
All betong blei frakta med helikopter.Foto: Privat
All betong blei frakta med helikopter.
Maskinar og utstyr blei frakta med lekter og fjorden.Foto: Privat
Maskinar og utstyr blei frakta med lekter og fjorden.
Kraftstasjonen på Djuve har eit design som minner om eit naust.Foto: Irene Mæland Haraldsen
Kraftstasjonen på Djuve har eit design som minner om eit naust.
Røyrgata er gravd ned under vegtraseen.Foto: Privat
Røyrgata er gravd ned under vegtraseen.
Kraftstasjonen på Djuve er oppført i betongelement.Foto: Privat
Kraftstasjonen på Djuve er oppført i betongelement.
Alle røyr måtte fraktast langs ein smal og svingete veg.Foto: Privat
Alle røyr måtte fraktast langs ein smal og svingete veg.
25-eikemo kraftverk demning
Egil Kambo ved inntaksrøyra til kraftstasjonen på Eikemo. Foto: Irene Mæland Haraldsen
Egil Kambo ved inntaksrøyra til kraftstasjonen på Eikemo.
Røyrgata ligg goddt skjult under skogsvegen.Foto: Irene Mæland Haraldsen
Røyrgata ligg goddt skjult under skogsvegen.
Egil Kambo ved generatoren på Djulselva Kraftverk. Foto: Irene Mæland Haraldsen
Egil Kambo ved generatoren på Djulselva Kraftverk.

Næringsliv

Krafteventyret i Åkrafjorden

I løpet av ni månader har han bygd to kraftverk, sett opp eigenkonstruert mobilstasjon, utbetra vegen og bygd ny båthamn på den veglause sida av Åkrafjorden. Når kraftentreprenøren Egil Kambo set i gang med eit nytt byggeprosjekt går det unna.

Publisert Sist oppdatert

Det var ein gong fire grunneigarar på Eikemo i Etne som ønskte seg eit kraftverk. Dei hadde godt med vatn rennande i bekker og elver over eigedomane sine og tenkte at det kunne vera fint å omgjera vassenergien til eit nyttig føremål, samstundes som dei kunne få ei kjærkomen ekstrainntekt til gardsdrifta. Ein konsesjonssøknad blei snikra saman, og karane sa seg godt nøgde med innsatsen. Men åra gjekk, og lite skjedde, og den spenstige vasskraftdraumen var i ferd med å bli berre ein draum. Men så ein dag skjedde noko som skulle få fart i sakene.

— Me tok kontakt med Egil, seier grunneigar Geir Arne Eikemo.

Dermed var problemet løyst, og etter mange og lange år var arbeidet med eit flunkande nytt kraftverk plutseleg blitt ein realitet.

Hei!
Du må ha eit aktivt abonnement for å lese vidare.

Eksisterande kunde?

Logg inn her

Har du ikkje abonnement?

Bli abonnent

Powered by Labrador CMS