Tettare på
Hjelp til å få endane til å møtast
Dyrtid med auka renter og prisar gjer at fleire er blitt meir forsiktige i forbruket eller spør om økonomisk hjelp. Idrettslaga i Etne og Vindafjord kommune gjer sitt for at alle barn kan vere med, også i krevjande tider.
— Det er heilt sentralt for oss at ingen blir hindra i å delta grunna økonomi. Flest mogleg, lengst mogleg er mottoet vårt. Det å vere ein del av eit slikt godt fellesskap som eit idrettslag kan vere, trur me er svært viktig for å få til eit godt og trygt oppvekstmiljø, seier leiar Johnny Vik i Ølen IL.
For å avgrense kostnadane til familiar med fleire barn har dei ein familiekontingent som set eit tak på prisen familiar betalar, uavhengig av storleik. Leiarar i idrettslaga SK-Vats 94, Vikebygd IL, Bjoa IL, Vindafjord IL, Skjoldar IL, Skånevik IL, Vindafjord Orientering og Etne Kyokushin karate klubb fortel at dei også har slike ordningar.
Sponsar dei som ikkje har råd
I tillegg til familiekontingent-ordninga, sponsar Ølen IL kontingenten, og i nokre tilfelle utstyr, deltaking på fotballskule og cup, for barn som har foreldre som elles ikkje hadde hatt råd. Vik fortel at det gjeld cirka 30 barn og er mogleg gjennom midlar dei får frå Sparebankstiftelsen SR-Bank.
— Me har så lenge eg kan hugse vore fleksible med å finne ordningar for dei som har utfordringar med å betale. Dei siste åra har me hatt meir strukturert tilnærming til det fordi me får inn støtte frå stiftinga spesifikt for dette formålet og dermed treng betre dokumentasjon, fortel Vik.
Også Skjoldar IL har ei ordning der dei tilbyr heil eller delvis støtte til medlemmene som er i ein slik situasjon at kontingenten er eit hinder for å vere med i aktivitetane deira. Leiar Erling Øygard i Skjoldar fortel at det i dag berre er nokre få som har søkt, og at idrettslaget går utifrå at det er ein høg terskel for å søke om slikt. Han trur det er høg sjanse for at det er innbyggjarar i bygdene dei organiserer seg som ser på kontingenten som ei utfordring i privatøkonomien sin.
I Ølen har dei førebels ikkje merka noko spesiell auke i talet på medlemmer som må få sponsa kontingent for å vere med, men Vik er merksam på det og trur at dei kan oppleve meir framover. Han trur at kontingentprisar på 1.000 kroner som normalsats (juniorlag og A-lag betaler noko høgare) og 2.000 kroner for familie er ein viktig grunn til at det ikkje har vore noko merkbar auke i den kategorien førebels.
— Den viktigaste grunnen til at me kan ha så låg kontingent er den enorme dugnadsinnsatsen medlemmene legg ned, seier Vik.
Han ramsar opp trenarar, lagleiarar, kioskvakter, vedlikehald, styre og stell, panting av flasker og dei som jobbar i Ølen Brukthandel, som viktige bidragsytarar til at dei kan halde deltakingskostnadane nede.
Klubben ønskjer å skape fleire møteplassar i bygda. Eit av tiltaka deira for dette er konseptet ope klubbhus, som Vik og Bjørn Alvseike står i spissen for. Konseptet går ut på at alle over 14 år kan få tilgang til klubbhuset. Her kan dei gå saman med venner og spele biljard, dart, cornhole, sjå på tv eller rett og slett berre treffast. Ein del helger der klubben har ein eller fleire vaksne tilgjengeleg opnar dei opp for alle som vil, gjerne kombinert med å sjå ein fotballkamp eller handballkamp. Vik synest det er veldig kjekt å sjå at samlingane fører til meir løkkefotball.
— Ungdommane ser gjerne litt av ein Premier League-kamp, blir inspirerte og spring ut på banen for å spele fotball sjølv. Då er det jenter og gutar, og forskjellige årskull som spelar, fortel Vik.
Fleire slit
På klubbhuset i Ølen verka det å vere god stemning når vaksne og barn konkurrerte om å bli beste biljard-spelar på huset. Meir alvorstungt er det nok når NAV Etne-Vindafjord tar imot folk som treng økonomisk hjelp på kontora sine ein annan plass i bygda.
— Me ser at det kjem inn fleire som ikkje får endane til og møtast og som treng supplerande økonomisk stønad, seier leiar Kristin Tofte i NAV Etne-Vindafjord.
Ho fortel at dette eksempelvis kan vere personar som har litt arbeidsinntekt, eller ei statleg yting eller pensjon. Vidare opplyser ho at det er fleire som har behov for økonomisk krisehjelp, det vil seie at dei har gått tom for pengar og har ikkje pengar til det aller nødvendigaste som mat og hygieneartiklar. Også bustadar er det fleire som treng hjelp til å finne. Fleire personar tek kontakt med NAV-kontoret med spørsmål om økonomisk rådgjeving og gjeldsrådgjeving. I tillegg har det vore auke i frivillig forvaltning, ein teneste for dei som treng hjelp til å styre økonomien sin.
Tofte opplyser at viss ein ser vekk frå det store talet flyktningar kommunane har busett i fjor og i år, så er det ikkje så veldig stor auke i talet mottakarar av sosial stønad frå 2021 til 2023 i Etne. I Vindafjord ser NAV ei større auke.
Auke i tvangssal
Dyrtid blir av ordbøkene.no definert som ein periode med høge prisar og knapt med varer. Spurt om korleis dyrtida råkar dei fattigaste i Grannar-distriktet, presiserer Tofte at auka prisnivå og ei stigande rente er noko dei fleste kjenner på kroppen, sjølv om det for dei som i utgangspunktet har lite vil vere ekstra krevjande.
— Det har vore lite auke i satsane på dei statlege ytingane, som for eksempelvis uføre- og alderspensjon eller på dei rettleiande satsane for økonomisk sosialhjelp, så dette påverkar dei som har minst i stor grad, seier NAV-leiaren.
NAV opplever at fleire har behov for supplerande økonomisk sosialstønad og økonomisk krisehjelp. Dette kan vere folk som ifølgje Tofte tidlegare har klart seg heilt greitt sjølv. Ho fortel at NAV ser ei auke i varsel og tvangssal, noko som i hovudsak gjeld Vindafjord.
Vil få kontakt tidleg
Fleire som har jobb enn tidlegare ber om økonomisk hjelp hos NAV. Særleg på gjeldsrådgiving blir dei kontakta av forskjellige type folk med ulik bakgrunn. Tofte ønskjer seg ein lågast mogleg terskel for dei som møter økonomiske utfordringar.
— Me kan ikkje få sagt ofte nok kor viktig det er å komme tidleg inn og be om hjelp. Jo tidlegare ein kjem, jo lettare er det å få hjelpa før problema har vakse seg altfor store, seier ho.
Folk har høve til å søke om økonomisk stønad, men Tofte understreka at det ikkje er slik at ein nødvendigvis har rett på dette. Det kjem an på kva inntekter ein har og kva midlar ein har disponibelt. Ho ber dei som er i tvil om å ta kontakt, slik at dei kan sjå på det saman med ein NAV-vegleiar. Det er mogleg å søke støtte til eksempelvis mat og husleige, straum, helseutgifter, støtte til høgtider, eller fritidsaktivitetar eller andre ting barna har behov for.
— I NAV er me opptekne av at alle barn skal ha ein god nok levestandard, fortel Tofte.
Tenesta frivillig forvaltning er eit tilbod til dei som føler at det kan vere vanskeleg å styre økonomien sin. Tofte synest det også er greitt om folk kjenner til bustøtteordninga gjennom husbanken, og at kommunane har ordningar kor ein kan søkje om redusert foreldrebetaling for barnehage og SFO. Ein kan også kontakte NAV sin økonomi- og gjeldsrådgivingstelefon.
Tofte minner om at det blir sett opp julegåvetre på Etne senter, Ølen senter og Ølen Torg i desember. Her kan innbyggjarar i Etne og Vindafjord som har det trongt økonomisk komme med julegåveønskjer til barn og unge.
Fleire saker til politiet
Ein konsekvens av at fleire har økonomiske problem er ei kraftig auke i påleggstrekk via namsmannen.
I Grannar-distriktet er det Etne- og Vindafjord Politistasjon i Ølen som har namsansvar.
— Hittil i år er det ei auke i talet utleggssaker på åtte prosent samanlikna med hittil i fjor. Det utgjer cirka 50 saker, fortalde stasjonssjef Fredrik Alvestad midt i oktober.
Han opplyser at det var en liten reduksjon i tal namssaker under koronapandemien. Då var det færre utleggssaker og færre forliksklager. Elles har talet halde seg stabilt. Statistikk for namsdistriktet Etne/Vindafjord viser at det var 1.142 saker i fjor. Det er cirka som dei andre åra sidan 2017, kor 2018 var eit toppår med 1.173 saker og 2021 skil seg ut den andre vegen med 1.020 saker.
Alvestad forklarar at det gjerne tek tid før betalingsproblem gir utslag hos namsmannen. Dette fordi det normalt tar noko tid både før krava blir sendt til inkassobyrå, og inkassobyråa bruker noko tid på å forsøke å krevje inn pengane før sakene blir sendt til namsmannen. Det lokale politiet er dermed førebudd på ei auke i tida framover.
Mindre til bil
Sjølv om sakene aukar hos namsmannen og NAV, er truleg bankane dei som har den beste oversikten over folk i Etne og Vindafjord sin privatøkonomi. Banksjef Lars Olav Larsen i Haugesund Sparebank i Vindafjord seier at det går overraskande bra med dei aller fleste.
— Kundane er flinke å tilpassa seg den nye økonomiske kvardagen, seier Larsen.
Banken merker dyrtida med at kundane er litt meir forsiktige med investeringar som eksempelvis bilkjøp. Også lån til andre formål blir sett på vent. Larsen fortel at banken merkar at folk prioriterer hus og heim framfor forbruksgjenstandar. Som dei største økonomiske utfordringane til folk i Grannar-distriktet trekker han fram prisnivået generelt, drivstoff, straum, matprisar og renter.
— Ei auke på eksempelvis 2,5 prosentpoeng på eit lån på fire millionar gir ei auke på 100.000 per år. Det er klart at dette merkast, illustrerer Larsen.
I starten av september 2021 var Noregs Bank si styringsrente på null prosent. I dag er den på 4,25 prosent. Sidan starten av året har den auka med 1,5 prosentpoeng. Larsen fortel at banken hjelper kundar med avdragsfridom i litt større grad enn tidlegare, me understrekar at kundane er flinke til å tilpasse seg. Kva gjeld kvardagsforbruk» som mat, kler, eller barn sine moglegheiter til å vere med på fritidsaktivetar bidrar dei med generell rådgiving, og kan eksempelvis tilby avdragsfridom i ein periode.
Også i Sparebanken Vest merker dei ei endring. Talet på kundar som har hatt avdragsfriheit meir enn dobla seg frå sidan før koronapandemien til 2023.
— Den vanlegaste årsaka er kortsiktige utfordringar i eigen økonomi. Dukkar det opp uventa utgifter, og ein ikkje har ein oppspart buffer som kan dekke ekstrakostnaden, kan avdragsfriheit vere ein god løysing, seier banksjef Magnhild Gravelsæter Våge i Sparebanken Vest si avdeling i Etne.
Økonomi er privat for mange og det er ikkje alt som er så enkelt å forstå. Banksjefen i Etne trur at ein del vegrar seg for å ta kontakt med banken fordi dei skammar seg over at dei ikkje har kontroll på økonomien.
— Då kan eg forsikre om at me har sett og høyrt alt før. Ingen spørsmål er for dumme, og dessutan har me sjølvsagt teieplikt. Om du ser at du treng hjelp, så ta kontakt så fort som mogleg. Det er lettare å finne gode tiltak på eit tidleg tidspunkt, enn når det nesten er for seint, seier ho.

Banksjef Magnhild Gravelsæter Våge i Etne Sparebank i Etne. Pressefoto: Sparebanken Vest