Debatt
Nynorsk for heile familien
Etne Mållag er svært nøgd med at nynorskkommunen Etne no skal tilby vaksenopplæring på nynorsk. Arne Boland har fleire synspunkt i lesarinnlegget i Grannar 7. august som me kjenner frå ein årelang debatt kring dette spørsmålet.
Etne kommune tilbyr vaksenopplæring i norsk for innvandrarar. Opplæringa er både for flyktningar og folk som kjem til landet av andre grunnar, t.d. arbeidsinnvandrarar. I følgje Etne kommune si heimeside blir tilbodet gitt både på dagtid og kveldstid.
Det finst fleire argument for at flyktningar og vaksne med annan språkleg bakgrunn bør få opplæring i nynorsk som skriftspråk når dei bur i ein nynorsk kommune. Dei spenner frå kulturelle og demokratiske grunnar til praktiske og språklege fordelar.
For innvandrarar med barn, så er det best for språkopplæringa at dei lærer det same skriftspråket. Då kan dei betre dra nytte av kvarandre i innlæringa. Språk og integrering heng tett saman. Det er ein stor fordel å læra språket som blir brukt der du bur, og mange stader, t.d. i Etne, er det å læra nynorsk i vaksenopplæringa også ein enklare inngang til det lokale talemålet. Etne Mållag har blitt kontakta av føresette som syns det har vore vanskeleg når barn og foreldre lærer to ulike skriftspråk.
Flytting og høgare utdanning er to velkjende argument for at bokmål er best. I Noreg har me jamstelling mellom nynorsk og bokmål. Dette vart vedteke så langt tilbake som i 1885. Nynorsk og bokmål er to jamstelde skriftspråk og det er også grunnen til at ein gir opplæring i sidemål. Det er vel ingen som utdannar innbyggjarane sine med tanke på at dei skal flytte, men flytting skjer. Både flyktningar, arbeidsinnvandrarar og mange som er oppvaksne her flyttar. Nokon meiner livet blir lettare om ein då har lært bokmål. Om det er best for Aisha og Igor å læra bokmål, bør ikkje Ola og Kari også få læra bokmål som hovudmål? Kva skal dei (Ola og Kari) med den vesle nynorsken i den store verda? Det går fint , me møter mykje bokmål i kvardagen. Dersom du lærer nynorsk får du lett bokmål med deg. Sjølv om våre skriftspråk har mykje felles, skaper møtet med desse eit språkleg medvit som gjer det lettare å læra neste språk, og enno lettare med neste språk igjen.
Opplæring i nynorsk gjer det lettare å delta aktivt i lokalsamfunnet. Forsking viser at innvandrarar som brukar det lokale språket vert meir positivt mottekne både i lokalmiljøet og til dømes i jobbintervju. Ifølgje ei undersøking frå LNK, kjem fleire innvandrarar i jobb og blir buande i kommunane som gjev undervising på nynorsk og dialekt – samanlikna med dei som underviser på bokmål. Dette blir òg støtta av tal frå SSB.
Dette kan fort bli ein debatt for og imot nynorsk. Etne Mållag er stolt av kommunestyret som stadfestar at me skal ha nynorsk i all opplæring. Me er og trygge på at dette vil styrkja familiane som søkjer opphald her og at dei raskare skal finna seg til rette. Etne Mållag ynskjer lukke til med overgangen til nynorsk i vaksenopplæringa.
Etne Mållag vedSiri Klokkerstuen, Steinar Aalvik, Irene Gravelsæter,Stein Oddvar Gravelsæter og Arnhild Aaen