Næringsliv
Trur Dommersnes kan bli aktuell for atomkraft
— Me har ikkje hastverk og må ikkje la oss blende av at det berre skal vere vindkraft me satsar på der, seier Øystien Matre.
Westcon og Vindafjord kommune eig som kjent kvar sin halvpart av Dommersnes AS, marknadsført som Windafjord Port, som er etablert for å utvikle Dommersnes industriområde. Nyleg vedtok kommunestyret å tilføre inntil fem millionar kroner i ny aksjekapital til selskapet, og Matre fortel at styret i Westcon Yards har vedtatt det same.
Høge havvind-kostnadar
Etter oljenedturen har Westcon sidan 2016 arbeidd med Westcon nye moglegheiter». Dei har lukkast med å få oppdrag hos Sjøforsvaret og har utvikla eit konsept for lukka oppdrettsanlegg i fjordane, eit sirkulasjonsanlegg, der dei håper å lande første kontrakt i løpet av 2025.
Annonse
Dommersnes og havvindindustrien har også vore på radaren. Stemninga i bransjen og behovet for subsidier gjer han litt usikker på omfanget av flytande vindmøller. I eit intervju etter omvisinga utdjupa han usikkerheita.
— Det er bekymringsverdig at industrien er så avventande, seier Matre.
Regjeringa har hatt ambisjonar om at flytande havvind skal bli ein eksportindustri, men med dagens kostnadsnivå har Matre vanskar med å sjå at det vil skje. I juni blei det lagt fram analysar som selskapet Afry laga for Norges vassdrags- og energidirektorat.
Desse analysane viser at det vil koste 1,34 kroner per kilowattime å produsere flytande havvind i Nordsjøen gjennom heile anleggets levetid. Matre påpeiker at bransjen ikkje er i nærleiken av dei kostnadsnivåa i dag, og at det gjenstår mykje arbeid før dei kjem dit – om dei i det heile teke gjer det. Til samanlikning kostar vatnkraft rundt 40 øre per kilowattime.
Annonse
Dei nye anslaga gjeld områda Vestavind B og Vestavind F, som inkluderer det første feltet for flytande havvind som skal lysast ut, nemleg Utsira Nord. Det blir anslått at staten må bidra med mellom 12 og 36,5 milliardar kroner i subsidier for å byggje ut eit flytande havvindanlegg med 506 megawatt straum i desse områda. Anslaga er usikre, og regjeringa legg til grunn eit basisscenario der støttebehovet vil vere 24,7 milliardar kroner.
Fleire moglegheiter
Matre stiller spørsmål ved kor raskt havvindparkane skal bli bygd ut og meiner at tidsplanane frå myndigheitene er urealistiske. Noreg har ambisjonar om å tildele område for 30.000 megawatt havvind innan 2040.
Når det gjeld Dommersnes, trur han ein bør ha eit ope sinn for kva prosjekt som kan bli aktuelle. Det er kostbart og tidkrevjande å utvikle området når millionar av tonn med stein skal flyttast. Matre seier at om store stålkonstruksjonar blir bygd, vil dei sannsynlegvis bli bygd i andre land. Han omtalar fjordane i Noreg som unike dersom ein treng store djupner til samanstilling og montasje av vindturbinar. Han påpeiker at Dommersnes kan vere ein aktuell lokasjon, men at det også finst mange andre relevante område bransjen vurderer.
Tidlegare har området blitt brukt til oppankring og mellomlagring. Matre trur Dommersnes kan vere eit nyttig verktøy saman med basen dei har i Ølensvåg. Tidlegare i år fekk Windafjord Port dispensasjon og løyve til planering av eit 54 dekar stort område på Dommersnes, som er første fase i planane om å utvikle området.
Atomkraftverk
Fase 1 omhandlar eit tidlegare brukt industriområde, medan fase 2 legg opp til å ta i bruk meir areal, og fase 3 vil krevje alle dei over 500 måla som er regulert til industri, samt omlegging av Vikevegen. Det er starta ein prosess med ny reguleringsplan for fase 2 og 3. I eit 100-årsperspektiv trur Matre at eit atomkraftverk kanskje kunne vore aktuelt. Han understrekar at dei ikkje er involverte innan atomkraft per no, men legg til at han har fått med seg at det er lokalt engasjement rundt utbyggingsplanane.
— Nokon synest det er greitt at det ikkje skjer industriutvikling, og at bygda berre skal vere ei perle. Eg vil tru dei fastbuande i Vikebygd er meir positive om det blir faste arbeidsplassar, avsluttar Matre.
