Statnett: Viktig å få straumen raskt fram

Sist veke besøkte Elisabeth Vardheim distriktet, saman med kommunikasjonsrådgjevar i Statnett, Marianne Veggeberg. Ein av grunnane for besøket var for å besøka Statnett sine tilsette på Haugalandet.

— Saman med eit området heilt i nord, er Bergen og Haugalandet øvst på lista over områdeplanar me jobbar med. Det seier ein del om behovet for straum, når me set prosjekta i distrikta her så høgt. Det er mange som bankar på døra vår med behov for meir straum, så her må me prioritera høgt for å tilfredsstilla behovet, seier Vardheim.

Stort behov for straum

Generelt er det eit stort behov for auka elektrisitet og elektrifisering i Noreg, og ifølje Statnett sine analysar kan forbruket vera så høgt som 220 terrawattimar (TWH) i 2050, mot 140 TWH i dag. For å forklara dette litt enkelt er 1 terrawattime, éin milliard kilowattimar (KWH). Om du set på ein vifteomn med 1.000 watt i ein time, brukar du altså 1 KWH i timen. Til samanlikning har Drammen by eit forbruk på 1 THW i året, mens Oslo har eit forbruk på 9, ifølgje Norsk sentrumsfordel.

— Me veit at behovet for meir straum framover er stort, og det er kø på linjenettet allereie. Me bygger på dei høgaste spenningsnivåa på transmisjonsnettet, der hovudhensikta er å få mykje straum fram på raskast mogleg måte. Dette heng også saman med regionalnettet og distrubusjonsnettet, som fraktar straumen heilt fram til forbrukarar som meg og deg i husa våre, seier konserndirektøren.

Må vera samfunnsmessig rasjonelt

Vardheim synest det er svært viktig å få fram at behovet for straum er så stort at noko må gjerast raskt. Sidan Stortinget også har sagt at straumen i hovudsak skal fraktast gjennom luft, må Statnett forholda seg til det.

— I tillegg må det vera samfunnsmessig rasjonelt. Både det du kan setja kroner og øre på, og det du ikkje kan. Om det skulle bli slik at me får nei til luft, og får beskjed om å gå heim og søkja om jord- og sjøkabel, blir det snakk om å starta heile prosessen på nytt igjen. Då kan du med sikkerheit seia det blir forseinkingar, og store bedrifter som allereie er her og som eventuelt planlegg å slå seg ned her, vil få for lite tilgang på straum, seier Vardheim. Statnett har ein konsesjonssøknad hos NVE akkurat no, og den skal utgreiast på alle moglege måtar for konsekvensar, også for natur og miljø.

— Vår jobb er å finna det som er det minst vonde inngrepet på naturen, og det gjer me best ved å greia ut og å snakka med folk som bur der, seier konserndirektøren. Når Statnett har fått konsesjonsvedtaket må dei laga ein miljø, transport- og anleggsplan som går på korleis dei vil gjennomføra oppdraget, som igjen skal godkjennast av NVE. Vardheim seier ho håpar på å få ei innstilling frå NVE i løpet av året, men reknar med at denne innstillinga også går vidare til klagebehandling i Olje- og energidepartementet. Ho reknar med å kunne få ei avgjerd i løpet av 2023, og at gjennomføringa av prosjektet tar 3-4 år. Statnett antar å vera klar til å byrja og byggja i løpet 12 månader etter konsesjon ligg føre.

Dobling mot 2030

Når det gjeld kablingsprosessen er det i k k je b er re eit kostnadsspørsmål, men også eit teknisk spørsmål. Det er krevjande å bygga både i luft, så vel som i jord og i sjø, men når ein feil først skjer, er det mykje enklare å reparera i luft, ifølgje konserndirektøren. Ho legg til at den dagen ein ikkje lenger treng leidningen, er det berre til å fjerna han fullstendig.

— Det gjer me ofte. Me riv ned ting, samtidig som me byggjer nytt. Sjølv om det kanskje blir opplevd som lite vakkert, er det faktisk eit reversibelt inngrep, seier ho, og legg til at dei er allereie for seint ute med å tilfredsstilla behovet for straum.

Dobla forbruk

Marianne Veggeberg opplyser at effektbruken til Fagne sitt nett i dag ligg på rundt 700 megawatt, men at det fram mot 2030 ligg an til å bli ei dobling dersom alle industriprosjekta som er meldt inn blir realisert. Altså ei dobling av forbruket. Tida det tar frå planleggingsfase, til myndigheitsbehandling og bygging av eit prosjekt er om lag ti år frå ein startar å tenke på det, leidningen kan takas i bruk.

— Om konsesjonstida trekker ut, trekker alt ut. Som forbrukar er det håplaust å få beskjed om å komma tilbake om ti år, om du treng straum. Noko av det me må jobba med no er å vera meir framoverlena enn me har klart å vera til no. Det er samfunnsøkonomisk rasjonelt. Me skal ikkje overinvestera, men pila på etterspurnaden peikar heile tida oppover, seier Vardheim.