Slik skal Statnett jobba vidare med høgspentlinja

Sist fredag var det gitt grønt lys til bygging av den omstridde høgspentlinja. Om lag ni mil frå Blåfalli i Kvinnherad, over Åkrafjorden til Etne, vidare over Stordalen, så langs Strype i Etne og vidare vestover gjennom Vindafjord, over Skjoldafjorden og gjennom Tysvær til Gismarvik Næringspark.

Les meir her: Statnett-konsesjonen

— No er det viktig å kome i gang med bygging. Men før vi kan gjere det, må vi ferdigstille detaljplanen og sende denne til godkjenning hos NVE, seier prosjektleiar Kari Eika til Grannar.

Dialog med grunneigarar

Detaljplanen skal beskrive konkret korleis Statnett skal forhalde seg til omgivnadene i byggeperioden. Planen skal oppsummere vilkår som er sett i konsesjonsvedtaket, og andre tiltak. Dette skal skje i dialog med kommunar og grunneigarar for å redusera ulemper for omgjevnadane medan vi bygger.

— Vidare jobbar vi med å ferdigstille detaljar i prosjektet, slik at vi kan lyse ut kontraktar, fortel ho.

Kontrakt for grunn- og byggearbeid på dei to stasjonane er ein av hovudkontraktane i prosjektet, og den er allereie lyst ut. Dei neste hovudkontraktane blir elektroarbeid på stasjonane og leidningsbygging.

— I konsesjonen vart det sett som vilkår at vi må ha avtalar om anleggsbidrag, og dette er noko vi er i gang med å få på plass. Slike avtalar må vi ha med dei som ventar på å knyte seg til straumnettet og som utløyser bygging av nye anlegg, opplyser ho.

Tre års byggetid

Arbeidet med linja byrjar neste år.

— Arbeidet blir periodisk. Målet er å byrje å bygge i løpet av 2024 og at prosjektet er ferdig i 2027. Det betyr ikkje at det blir jobba kontinuerleg på heile strekninga i den perioden. Vanlegvis blir det jobba på ein stad i nokre veker, til dømes med å bygge fundament. Så kan det bli periodar utan særleg aktivitet i det området, men så kjem entreprenøren tilbake for å montera master og til slutt strekkja leidningen. På stasjonane blir det arbeidd i heile perioden, seier ho

— Kva blir dei største anbodskontraktane i prosjektet?

— Vi forventar at dei største kontraktane blir innanfor leidningsbygging, grunn- og byggearbeid på stasjonane og elektroarbeid til stasjonane, seier Eika.

Lokalt næringsliv kan truleg få konkurrere om nokre av anboda i prosjektet, til dømes innan bygg- og anlegg, elektro, overnatting, forpleining og anna.

— Vi kan sjølvsagt ikkje lova noko, men i det siste prosjektet vi hadde i Sør-Rogaland, Lyse-Fagrafjell, gjekk omtrent 550 millionar til lokalt og regionalt næringsliv. Det var eit prosjekt med ny leidning på nesten 70 km og bygging av ein transformatorstasjon.

— Kva er dei mest krevjande operasjonane i eit slikt byggjeprosjekt?

— Vi ser ikkje på dette prosjektet som meir krevjande enn vanleg, men i dette prosjektet skal vi ha ei fjordkryssing, noko vi ikkje har i alle prosjekta våre. Vêret er òg krevjande å forhalde seg til. Er det for mykje vind og dårleg sikt, kan ein ikkje bygge leidning, fortel ho.

— Kor mange i Statnett sin organisasjon er det som no skal jobbe med gjennomføringen av prosjektet?

— Vi har ein del av prosjektet som jobbar med prosjektering, planlegging, kontraktsarbeid og førebuingar til gjennomføring, dei sit på kontora våre i Oslo og i Sandnes. I tillegg vil vi ha byggeleiing, byggekontrollørar osv., som skal vera ute der arbeidet går føre seg og følgja byggeaktivitetane tett.

Ikkje berre næringsparken

Prosjektleiaren legg til at alle kommunane på Haugalandet får straum frå Statnett sine anlegg, via regionalnettet til nettselskapet Fagne.

— I tillegg til Haugaland næringspark i Tysvær, ventar aktørar i Ølen, Mølstrevåg, Karmøy, Stord og Bømlo, for å nemne nokre, på tilknyting til straumnettet når Blåfalli-Gismarvik er ferdig. Med konsesjonsvedtaket får alle som ventar eit meir konkret tidspunkt å forhalde seg til for å realisera sine framtidsplanar, slår ho fast.