Sjukdomsutbrot hos laksefisk i trønderske elvar

I haust har det vorte registrert fleire utbrot av sjukdommen saprolegniose hos laksefisk i elvar i Trøndelag.

– Vi ser at utbrota kan ha samanheng med låg vassføring og uvanleg høge temperaturar, seier Åse Helen Garseth, som er fagansvarleg for villfisk ved Veterinærinstituttet, i ei pressemelding.

Den 17. september varsla Gaula Elveeigarlag Veterinærinstituttet om sjuk fisk i Gaula. Det vart observert gytefisk av både laks og aure med teikn til saprolegniose i sideelva Sokna ved Støren.

Statsforvaltaren gav løyve til uttak av fisk for sjukdomsdiagnostikk og same dag tok elveeigarlaget ut to sjøaure som vart levert til Veterinærinstituttet for obduksjon og prøvetaking.

– Begge fiskane viste tydelege teikn på saprolegniainfeksjon. Likevel er det viktig å gjennomføre ei grundig helseundersøking før vi konkluderer, seier Garseth.

Hovudfunna i Gaula og andre trønderske elvar er saprolegniose forårsaka av Saprolegnia parasitica, den mest sjukdomsframkallande arten i slekta.

Ved saprolegniose veks eggsporesoppen ofte gjennom huda og ned i muskellaget. Hud- og slimlaget til fisken fungerer som ein viktig barriere mot smittestoff og vatn. Ved brot på hudbarrieren får fisken problem med å halde oppe salt- og vassbalansen, blodet blir fortynna og det oppstår sirkulasjonsforstyrringar, og ved saprolegniose på gjellene kan fisken kvelast.

Når vernet mot bakteriar blir brote, blir fisken meir utsett for infeksjonar. Derfor opptrer saprolegniose ofte saman med bakterieinfeksjonar som utnyttar den svekte hudbarrieren.

(NPK)