Iryna fann rett plass

— Eg likar å prøve nye arbeidsoppgåver og trur at eg kan lære meir og gjere mykje her, seier Iryna Yarova.

Med det som har blitt solid norsk, møter ho kundar som kjem i banken. I tett samarbeid med Inger Lise Kringlebotten Asheim hjelper ho kundane med det dei lurer på. Ho trivst i Vindafjord og vil bu der lenge.

Moglegheit i eige fagfelt

I heimlandet jobba Yarova med finansrådgiving i åtte år. Det ho gjer no, liknar mykje. Men ho fortel at det var litt andre tenester og kundar der. Før det var ho dagleg leiar i ei lita bedrift innan bygg og sal.

Yarova kom til Noreg i 2023 og flytta til Skjold i september det året. Då starta ho i introduksjonsprogrammet. I mai 2024 gjekk vegen vidare til sjøskule, før ho byrja på slakteriet til Fatland i juni. Eit karriererettleiingsmøte i Haugesund i desember blei viktig for vegen vidare.

— Der fortalde eg om økonomiutdanninga mi og fekk vite at det trengst folk til det i regionen, seier ukrainaren.

Ho snakka med programrådgivar Tom Hove Tønnesen i integreringstenesta ved NAV Vindafjord-Etne, som etter kvart fekk ho i kontakt med banken i Ølen i 2025. Her fekk ho jobb som del av introduksjonsprogrammet, i første omgang for tre månader. Banksjef Magne Christiansen fortel at det er planar om å forlengje engasjementet.

Betre og betre

Sjølv om Yarova har erfaring med kundebehandling, blei det ein overgang å begynne i banken og måtte snakke med norske folk. Ho er ærleg på at språket gjorde det vanskeleg den første tida. Norskforståinga var avgrensa til ChatGPT. No er det blitt betre, og ho gjer lett eit intervju på norsk.

— Eg merkar at språknivået mitt aukar, fortel Yarova.

Når kundar kjem, kjenner ho no rutinane og veit kva ho skal gjere. Ho roser kollegaene for viktig hjelp og at ho lett kan spørje om det er noko ho ikkje forstår. Det gjer at ho ikkje er stressa på jobb.

Med taket på norsk blir Yarova endå meir språkmektig. Frå før kan ho òg ukrainsk, russisk og engelsk, og har vore tysklærar. Gjennom kunnskapen sin bidreg ho som både språktolk og kulturtolk inn mot ukrainske kundar i SpareBank 1 Sør-Norge. Forutan Ølen er ho innom banken sine lokasjonar i Haugesund og Husnes, og bidreg òg på Teams. Lokalt er dei kommunebank for både Etne og Vindafjord, og har slik ein del ukrainarar innom.

Stor ressurs

Banksjef Magne Christiansen og kunderådgivar Inger Lise Kringlebotten Asheim er glade for å ha ukrainaren med seg. Dei trekker ho fram som eit stjerneeksempel på god integrering.

— Den beste måten å lære på er å bli kasta uti det og snakke med folk, seier banksjefen.

Å følgje opp Yarova krev litt av banken sine ressursar, men dei omtalar ho som ein stor ressurs for dei. Blant anna er det fint for ukrainarane som kjem innom å kunne snakke sitt morsmål.

— For oss som bank er det viktig å ta samfunnsansvar, seier Christiansen.

I opningstida sit Yarova på plassen til Kringlebotten Asheim. Ho synest det er fint å bli avlasta. Kringlebotten Asheim har tidlegare vore kontaktlærar og har erfaring med arbeidstrening.

Heilt avgjerande

Banken tok kontakt med programrådgivar Tom Hove Tønnesen i NAV Vindafjord–Etne for å sjå på moglegheita for å ta inn flyktningar gjennom introduksjonsprogrammet. Då han kom i kontakt med Yarova, gjekk det fort.

I 2024 avslutta 56 personar introduksjonsprogrammet i Etne og Vindafjord. 45 prosent fekk jobb, 5 prosent byrja på utdanning, og 50 prosent gjekk vidare til NAV, norskopplæring, flytta eller har ukjent status. Så langt i 2025 har 23 personar avslutta programmet, og av desse har 12 – altså 52 prosent – gått rett ut i arbeid.

— Mange er motiverte, og me jobbar aktivt for å finne gode praksisplassar. Dei fleste som ønskjer det, får praksis, men det finst òg nokre som enno ventar eller som har særskilde behov, seier Hove Tønnesen.

— Nokre ser det som ei plikt og eit samfunnsoppdrag, medan andre er opptekne av kompetanse og erfaring. Me ser likevel at mangfald og ulik bakgrunn kan vere ein ressurs, og mange verksemder får positive erfaringar gjennom å ta imot deltakarar, seier programrådgivaren.

Både for kommunane og flyktningane sjølve ser Hove Tønnesen det som avgjerande at flyktningane får høve til å kome inn i arbeidslivet. Han meiner det er viktig å ha ein meiningsfull plass å gå til – det er viktig både fysisk og psykisk for dei som vil integrere seg i samfunnet. Vidare trekk han fram behovet for arbeidskraft, mellom anna i skule og helsesektor, og at det er viktig å kvalifisere dei for eventuelle jobbar der.