Hemmelege reknestykke med få utgiftspostar
Tolv punkt med samlekostnadar. Det ser ut til å vere heile det hemmelege grunnlaget Statnett har sendt til NVE som forklaring på kvifor det kostar mellom 3 og 5 milliardar kroner meir å legge sjøkabel, i staden luftleidningar som vil bety store naturinngrep på Haugalandet. Dei som slåss for sjøkabel er ikkje imponert.
Grannar har tidlegare omtalt at Statnett har rekna seg fram til at det kan bli inntil 5,3 milliardar kroner dyrare å leggje sjøkabel frå Blåfalli i Kvinnherad til Gismarvik i Tysvær, framfor å bygge høgspentlinjer gjennom naturen i Kvinnherad, Etne, Vindafjord og Tysvær.
Fekk delvis innsyn
Sjølve talgrunnlaget har korkje Statnett eller NVE ville vise fram. Grannar har kravd innsyn i grunnlaget hos NVE, men innsynskravet vart avvist fullt og heilt. Dei ville halde desse opplysningane hemmelege, fordi dei meiner at det er snakk om drifts- og forretningsforhold som av omsyn til konkurranse ikkje toler dagens lys. NVE legg også til grunn at ei offentleggjeringa av tala vil kunne skade Statnett sin forhandlingsposisjon.
Korleis skal NVE kunne ta ei kvalitetssikring av Statnett sine tal på eit slikt grunnlag?
Men etter at Grannar klaga på avslaget gav NVE nyleg delvis innsyn i dokumenta. Det vil seie at avisa har fått dei aktuelle dokumenta tilsendt, men at store deler av informasjonen i desse er sladda. Men i dokumenta går det fram at Statnett sitt grunnlag består av tolv samlepostar for kvart av dei forskjellige kabel-alternativa dei har rekna på.
Vil sjå mykje meir
— Korleis skal NVE kunne ta ei kvalitetssikring av Statnett sine tal på eit slikt grunnlag? undrar Johan Strømsvold når han får sjå dokumenta som Grannar har fått innsyn i.
Han er talsperson for Teknisk gruppe, ei lokal privat gruppe som i lang tid har kjempa for at Statnett sitt prosjekt skal leggjast i sjøkabel framfor høgspent. Dette for å spare inngrep i sårbar natur på Indre Haugalandet.
Ifølgje Strømsvold ville det potensielt vere eit par hundre utgiftspostar i kvart prosjekt som det etter gruppa sitt syn hadde vore ønskjeleg å studere nærmare.
Grannar har stilt NVE spørsmål om dei vil leggje til grunn fleire enn dei tolv samlepunkta som går fram i dokumentasjonen i sine komande vurderingar.
Seniorrådgjevar Solveig Willgohs i NVE, som er sakshandsamar på saka, svarar følgjande i ein e-post:
— Då saka framleis er til handsaming kan me diverre ikkje seie noko meir om våre vurderingar på det noverande tidspunktet. Me kan forsikre om at NVE vil be om meir informasjon der me meiner det er naudsynt, dette gjeld òg for kabelalternativet. Neste steg i prosessen er å sende saka på ny høyring, slik at alle partar får moglegheit til å kome med innspel på nytt til endringane Statnett har søkt om.
Ålfjorden-alternativ
Teknisk gruppe står fast ved si oppfatning om Statnett opererer med for høge meirkostnadar, og at NVE i minste fall bør kunne ta ei avgjerd til fordel sjøkabel frå Matre rundt Bjoa-landet og inn Ålfjorden til Sunnfør i Tysvær.
— Derfrå bør det gå greitt å legge primært jordkabel vidare til Våg, til Grinde, og vidare sørover til ein treff på siste del av Statnett sin skisserte trasé, meiner Strømsvold.
Meirkostnaden for sjøkabel frå Matre og inn Ålfjorden har Statnett berekna til 3,9 milliardar kroner.
Talte til utval
Teknisk gruppe i Etne heldt onsdag eit innlegg for det statlege Strømnettutvalet, eit utval som skal leggje fram ein rapport i juni 2022, og som i sitt mandat mellom anna skal sjå på løysningar for å gjere ei etterlengta nettutbygging i Noreg meir effektiv. Strømsvold håpar hans innlegg blir lytta til.
— Ein sjø og jordkabel-løysing vil redusere behandlingstid til godkjent konsesjonssøknad betydeleg og ein unngår folkeprotestar og sparer fleire høyringsrundar, og prosjekt til næringsparkar langs kysten blir mykje raskare ferdig, peika han på i sitt innlegg til utvalet.
Dette er Statnett sitt reknestykke for sjøkabel frå Blåfalli til Gismarvik:
Kabelkostnadar: 4.151 milliardar
• Jordkablar PEX 2 km
• PEX sjøkablar 98 km
Installasjonskostnadar kabel: 1.279 millionar
• Legging av kabel
• Survey, sjøkabeltrasé
• Nedgravingsbeskyttelse av sjøkabel
• Installasjon jordkabel, inkludert skøyting og terminering.
Kompenseringsreaktorar: 280 millionar
• Reaktorar 420 kV
• Regulerbare reaktorar
Bygg og anlegg for kabel og kompensering: 236 millionar
• Kabelgrøfter land
• Overgangsskøyt mellom sjø og land
• Anlegg og bygg for kompensering transformatorstasjoner
Byggherrekostnader kabel og kompensering: 416 millionar
• Prosjektleiing, byggeoppfølging og grunnerverv
Nye stasjonar: 500 millionar
• Ny stasjon Gismarvik og utviding av stasjon i Blåfalli.
Totalt: 6,87 milliardar kroner.
• Samla meirkostand kabel kontra luftleidningar Blåfalli-Gismarvik: 5,6 milliardar kroner.
Samla meirkostnad for andre alternativ:
• Sjøkabel Blåfalli-Ålfjorden: 3,9 millionar kroner.
• Sjøkabel frå Sauda til Gismarvik: 5,2 milliardar kroner.
• Samla meirkostnad for kabelkryssing berre av Skjoldastraumen kjem på høvesvis 215 og 312 millionar kroner, alt etter kva av to alternative trasear ein vel.