Etnemarknaden
Debatten vekte følelsar
Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) måtte tåle mange kritiske spørsmål då Etnemarknaden inviterte til politisk debatt om næring og energi i det grøne skiftet. Dei planlagde høgspentlinjene gjennom Etne og Vindafjord blei også tema.
I ein nesten fullsett kinosal på Skakkesenteret i Etne var det mange fargar i publikum, tilhøyrande dei ulike partia som var representerte på scenen. Arbeiderpartiet, Raudt, senterpartiet, Høgre, Venstre, Krf, Frp, SV og Industri og næringspartiet (Inp) hadde alle representantar som deltok i debatten.
Temaet var Distrikt» og Næring og energi i det grøne skiftet», men det som blei dominerande denne ettermiddagen var diskusjonane rundt omstillinga til fornybar energi, og den pågåande straumkrisa.
Kvifor dyrast på Vestlandet?
I følgje næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) er dei norske straumprisane på veg nedover, samanlikna med andre land i Europa.
— For eit og eit halvt år sidan såg me på ein reell fare for å måtte rasjonera straum, med rekord fyllingsgrad i magasina. Då var me det landet i Europa med høgast straumprisar. No er magasina fulle og me er det landet med lågast straumprisar, sa han.
For rogalending og SV-politikar Ingrid Fiskaa gir det ikkje heilt meining at straumprisane er lågare andre stadar i landet, når det er på denne kanten energien blir produsert.
—Me har ulike prisregionar i Norge når det kjem til straum. Vår region er dyrast, og det kan ikkje berre skuldast på krigen, men heller det at me er nærast kobla opp på EU sitt energimarked. Det som blir produsert her burde gå til industrien og familiane våre, og ikkje berre bli selt i den europeiske marknaden. Me må av børsen og setja prisane sjølv, sa ho.
Fornybar energi
Debatten tok også for seg nye løysingar for energi, og var innom både vindkraft, vasskraft, kjernekraft og meir. Vestre måtte svara for seg når det kom til det planlagde prosjektet i Sørlige Nordsjø II, og møtte mykje motstand.
— Det er skummelt at denne vindkraft-til-havs løysinga blir snakka om som om den ikkje kjem til å få noko konsekvenser for naturen. Det er eit komplisert og stort artsmangfald på havet også, og me må sjå på konsekvensene av å laga eit slikt anlegg, sa Sofie Marhaug frå Raudt.
Næringsministeren fekk støtte frå fylkesordførar Jon Askeland (Sp) i Vestland som meiner det er blitt tatt nøye vurderingar av fagfolk, og tok fram døme frå både Skottland og USA som har liknande anlegg.
Frp føreslår forsking på kjernekraftverk, og meiner dette kjem til å bli mindre kostbart i lengden.
— Per nå er kjernekraftverk den desidert dyraste måten å produsere straum på, sa Vestre.
Høgspent i Etnefjella
Dei siste 20 minutta gav rom for ein litt meir lokal problemstilling, under spørsmålsrunda frå salen. Grethe Tesdal omtala seg sjølv som ein forkjempar for fjella, og stilte spørsmål ved høgspentkablane som Statnett vil setja opp i Etne-fjella. Ho vende seg mot Vestre og kom med hard kritikk til forklaringa bak kvifor ein ikkje kan leggje kablar i sjø framfor høgspentlinje gjennom Etne og Vindafjord.
— Det er berre tull å seie at sjøkablar kostar meir, for det har ikkje blitt rekna skikkeleg på. Alle dei siste prosjekta til Statnett har gått over budsjettet med 100 prosent eller meir, så det er dumt å seia at me ikkje har råd til å leggja leidningane ein annan stad enn på fjella våre, sa ho.
Næringsministeren viste til at saka om dei omstridde høgspentlinjene no ligg på bordet til olje- og energidepartementet (OED).
—Det ligg ein sak i OED, og vår Olje- og energiminister Terje er godt informert av fleire av oss om at dette er ein krevjande og vanskeleg sak, der det er mange ulike interesser som må vegast opp mot kvarandre, sa Vestre.
Han viste vidare til at Stortinget har vedtatt nokre prinsipp for korleis utbygging skal skje.
— Der har Stortinget sagt at det er hovudsakeleg luftspenn som skal brukast, men me skal også vurdere sjøkabel. Det er fullt mogleg på Stortinget å ta det opp igjen, men då må det vere eit fleirtal på Stortinget for å gjera det. Så vil me vurdere i tilfelle kva som er mest hensiktsmessig. Nokre stader vil det å byggje luftspenn ha minst miljøbelastning, for det handlar litt om ilandføring og kva du trenger av stasjoner og alt. Mens i andre tilfelle vil sjøkablar kanskje vere det definitivt beste. Derfor er det viktig at dette vurderast i kvart enkelt tilfelle, svara han.