Berekraft for vindafjordingar i framtida

Eg står midt i tjukkaste kommuneadministrasjonen i Vindafjord kommune, horisonten vert deretter.

I eining for areal og forvaltning jobbar me med planlegging av areal, byggesaksbehandling, landbruksforvaltning, kart og oppmåling med meir. Innanfor alle desse områda må me ta omsyn til føringane som er gitt i lovverket, som vert til i demokratiske prosessar på nasjonalt nivå. Og planverket som vert til i demokratiske prosessar på regionalt og kommunalt nivå. Dette er rammene våre, dei er bestemt politisk og dei er vår rettesnor.

I 2023 skal det skje mykje på det kommunale nivået. Kommunen sitt viktigaste styringsdokument, kommuneplanen, skal reviderast, og til hausten er det kommuneval. Spesielt revisjon av kommuneplanen vil nok prega horisonten frå staden eg står – korleis skal vindafjordsamfunnet vera og korleis skal me nytta dette geografiske arealet på jorda som kallast for Vindafjord kommune.

Regulerte draumar

Plan- og bygningslova er lova me i arealforvaltninga syslar mest med. Det er likevel sjeldan det blir reflektert over lova sitt formål: Loven skal fremme bærekraftig utvikling til det beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner». Kjenn litt på den formuleringa.

For at Vindafjord kommune skal vera ein god stad å bu og driva næring, må me gjera det me kan for at den enkelte, så langt det lar seg gjera, kan realisera sine ynskjer om arealbruk. Det handlar om folk sine håp og draumar om bustadar, garasjar, fritidsbustadar, naust og landbruks- og næringsbygg. Me må jobba for å realisera dette på ein berekraftig måte. Samstundes er plan- og byggesektoren strengt regulert – avgrensingane er mange og dei er der for å ivareta samfunnet sine interesser. Samfunnets sine interesser på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå må vektast og vaktast, det vera seg om det er nærings-, landbruks-, bustad- eller naturinteresser.

Neste generasjon

Så er det desse framtidige generasjonane, det skal jo fremmast berekraftig utvikling for dei og. Det er denne gjengen framtidsvindafjordingar som er avhengige av at utviklinga faktisk vert berekraftig. Og når det gjeld berekraft, går det strengt tatt ikkje så bra, me forbrukar for mykje, me bygger ned for mykje natur og matjord og me kuttar ikkje utslepp monaleg. Men korleis skal me forstå berekraft i ein lokal samanheng? Eg tenkjer på parallellen til gardbrukaren som ynskjer å gje bruket sitt vidare til neste generasjon i betre stand enn han eller ho overtok det. For at bruket skal vera betre for neste generasjon, må garden vera i balanse. Eit bruk» i balanse, det trur eg er mykje av essensen i berekraftig utvikling. Det er denne utviklinga me bør strekka oss etter når me planlegg areala i kommunen. Det er mykje ved berekraft me ikkje rår over, men når det gjeld eigen arealbruk har me vindafjordningar eitt og anna me skulle ha sagt.

Jobben å balansera

I 2021 og 2022 har innbyggarane i Vindafjord gitt innspel til kommuneplanen. I 2023 vil me senda ein revidert kommuneplan på høyring. Me vonar den vert diskutert i heile kommunen, og at me får ein plan vedtatt tidleg i 2024. I denne skal me fremma berekraftig utvikling som balansere behova til den enkelte, samfunnet og framtidige generasjonar – det er ikkje ei lita oppgåva, verken for innbyggarar, næringsliv, politikarar eller kommuneadministrasjon.

Thomas Vestbø

Einingsleiar for areal og forvaltning, Vindafjord kommune