Emma Bjelland Ingebrigtsen er ny skribent for Grannar. Foto: Rina AspmoGrannar-skribent Emma Bjelland Ingebrigtsen, får utmerking av Nobels Fredssenter. Foto: Rina Aspmo
Emma Bjelland Ingebrigtsen.

På tampen

Balanse er nøkkelen, eller?

Publisert Sist oppdatert

Det er viktig å vere i balanse» får eg stadig høyra, og eg seier det òg gjerne sjølv.

Denne hausten har eg hatt mykje fokus på jobb og karriere, noko eg har hatt litt dårleg samvittigheit for ovanfor meg sjølv. Mindre tid til trening og aktivitet, og mindre tid til sosialt og fritid. I ein middag kort tid tilbake nemnde eg dette for ei venninne. Eg sa at eg måtte prøve å finne denne balansen. Då avbryt ho meg og seier: Gjer det noko då? Du er ung og har ekstra motivasjon for jobben om dagen. Om nokre månadar eller år er kanskje ting annleis. Det treng ikkje å vere noko negativt. Me er jo i endring, akkurat som årstidene».

Det har eg tenkt mykje på sidan. For kva om det eigentleg ikkje er så farleg om me ikkje er i vater til ei kvar tid? Kanskje det til og med er litt av meininga?

Me blir stadig minna på kor viktig det er å finne balansen i livet. Balansen mellom jobb og fritid, mellom aktivitet og kvile, og mellom sjølvrealisering og kvardag. Ikkje for mykje. Ikkje for lite.

Det er som om vi har fått føre oss at litt for mykje ein periode fort kan vere veldig farleg. (Og ja, over tid kan det vere det). Jobbar du litt ekstra ei veke eller to, blir du kanskje fortalt at du må hugse å balansere med nok fritid. Er du ekstra motivert og får til fleire treningsøkter enn vanleg ein periode, kjenner du kanskje behovet for å unnskylde deg med at du kanskje har teke litt av på treninga». Og om det er ei tid der sofaen ropar litt høgare enn alle ærend, kjem gjerne den indre stemmen og seier Du burde skjerpe deg».

Eg trur ikkje at balanse nødvendigvis betyr at alt skal vere likt til ei kvar tid gjennom heile livet. Kanskje handlar balanse meir om å tole at ting varierer, slik som med desse årstidene? Å akseptere at livet svingar. At behov og lyst endrar seg. Og at det faktisk òg kan vere heilt greitt?

Kanskje det er nettopp dette som kan vere nøkkelen? Ikkje å halde alt i perfekt balanse, men å tole seg sjølv og livet – på godt og vondt. Tole oss sjølv når vi er motiverte, og når vi ikkje er det. For den velkjende balansen, den definerer du jo sjølv. Det handlar til sjuande og sist om korleis du likar å ha det.

Powered by Labrador CMS