Svar til Harald Aakerholt

Svar til Harald Aakerholt i Bergen og hans innlegg i Grannar Ope forum 29.09.2022, om Forum for sjø- og jordkabel teknologi (FSJT).

Når sannsynligvis en bra kompetent person som pensjonist Aakerholt, som nok har en lang historie innad i BKK innen høyspentlinje bygging skriver om oss, og med flere feil og mangelfull informasjon og holdning, og at vi driver med desinformasjon, så må jo vi i FSJT svare på dette. Vi legger merke til at Aakerholt ikke har skrevet et eneste negativt ord om høyspentlinjer og det negative forhold disse har på landbruk, urørt natur, fauna, fugle- og dyreliv, hverken under bygging eller framtidig drift av disse.

Vi kan sikkert anta at Aakerholt var ansatt i BKK i Hardangersaken ca. 2010-2012 hvor BKK var den eneste av ca. 20 kommuner, foreninger og institusjoner i Hardanger som var 100% for høyspentlinjer i stedet for sjøkabler gjennom vakre Hardanger. Nå må til og med deler av linjen flyttes p.g.a. nedising av linjen. De fleste av de andre 20 protesterte mot høyspentlinjer og ville ha sjøkabel i stedet, men ble ignorert av Regjeringen. AP og SP var i regjeringen da også. Statnett mente da at sjøkabel løsning ikke var mulig, men de feilinformerte.

Når Aakerholt skriver De legger det ut som om kabling på høyere spenningsnivå er like enkelt som kabling av 22 kV ledninger i distribusjonsnettet.», så er jo dette helt feil og en påstand Aakerholt har skapt selv. Vi i FSJT har aldri skrevet eller sagt dette.

FSJT har hatt kontakt med Nexans, vi har fått god informasjon om deres høgteknologiske og framtidsretta kabelprodukter. Nexans leverer for framtida, og er opptatt av bærekraft.

Aakerholt skriv at han har kjennskap til de store kabelprosjektene i Bergensområdet og at dette er kabler som er innskutte i flere luftledningene og er nå flaskehalser på alle disse overføringene.» (Til info.: innskutte kabler er jord-og/eller sjøkabel inne i luftlinjetraser.)

Dette er problemer som Statnett også har nevnt, men samtidig har Statnett bekreftet at det er fullt teknisk mulig med sjø- og jordkabel på store deler av Blåfalli – Gismarvik traseen.

Når man ser kartet med Statnett`s utbyggingsplanar for 420Kv luftspenn, det er snakk om 40% med nye luftspenn rundt om i Norge fram mot 2030-2050. Då bør både Aakerholt og andre bli bekymret for skadene dette vil påføre både natur, fauna, fugle- og dyreliv, for ikke å glemme betydningen den urørte naturen har for oss mennesker.

Her blir Norge nødt til å følge etter Danmark og Sverge, å ta i bruk innskutte sjø- og/eller jordkabler i 420Kv strømnettet.

Legging av sjø- og jordkabler skaper mange norske arbeidsplasser hos entreprenører og maritime næring, i forhold til bygging av høyspentlinjer. Statnett har statistikk på personulykker og dødsulykker ved bygging av høyspentlinjer. Hva vil Norge?

Aakerholt påstår at jord/sjøkabel fører mindre straum enn luftledning. Enkelt forklart treng ein fleire sett kablar for å overføre lik kapasitet som i luftspenn. Dette fører til høgare byggekostnad. Den store og viktige forskjellen er at nettapet på sjø- og jordkabeloverføringa er mykje mindre enn i luftspenn. Dette gjer at sjø- og jordkabel lønnar seg over tid. Spesielt no med høge straumprisar og mangel på straum. Refererer til Oslo Economics/ Strømnettutvalget: Jord – og sjøkabel bidrar til mindre tap i nettet sammenlignet med luftledning. Det er ved høy overføringskapasitet at forskjellen i elektriske tap blir merkbare. Dette taler isolert til fordel for kabler».
Aakerhold gir inntrykk av at kabler har kort levetid. Aakerholds opplysninger om at en kablenes levetid er svært begrenset» – er en svært ufullstendig informasjon.

Dersom Aakerhold vil si noe om en kabelens levetid så er det først greit å få vite om det er fra gårsdagens erfaringstall han legger fram eller om det er fabrikantens morgendagens design-alder som er levert/garantert fra produsent.

Fra Oslo Economics/Strømnettutvlaget rapport er følgende erfaringstall for ledning og kabel:Levetid (eldre teknologi) for 420 kV. Sjø & jord 40 -50 år og Luftledning 60 – 100 år.

Det er også å merke seg at dette er erfaringstall bygget på tidligere/eldre teknologi – her med referanser bla. fra NVE fra 2004. NVE skriver bl.a. Så lenge en kabel får ligge i ro, og den ikke har spesielle konstruksjons- eller material svakheter, påvirkes den lite av alder».

Med dagens høge straumprisar, er eit anna viktig moment at ein ved bruk av sjø- og jordkabel sparar energitap. Det er påvist mindre energitap i sjø- og jordkabel enn i luftspenn.

Akerholt skriver om lang og kompleks reparasjonstid på kabler. FSJT vet at flere nettselskaper arbeider nå sammen i en beredskapsordning for både jord- og sjøkabler i distribusjons- og regional nettet (REN a/s).

Gjennom denne ordningen er det bygget opp beredskapslager av reserve materiell og avtaler med fartøy og personell til retting av feil på sjøkabelanlegg. Responstiden for utbedring/reparasjon er her redusert med 80% (2018).

Ja, vi i FSJT ønsker å påvirke nye 420kV kraftledningsprosjekt. Vi gjør ikke det med forslag om å endre trase på linjene, men erstatte dem med sjø- og jordkabel løsning. Her har jo Aakerholt misforstått oss. Han burde lese mer av konsesjonssøknaden til Statnetts 420kV linje Blåfalli – Gismarvik. Her planlegger Statnett utrolig mange anleggsveier, anleggs- og helikoptersplasser for å gjøre denne jobben. Disse planlegger de stort sett i landbruksområder og i urørt natur og i fjellet. Disse vil utgjøre varige skader på naturen.

Vi vil også informere om de store protestene på nye 420kV høyspentlinjer fra Bærum til Oslo, i Klepp kommune og i Finnmark. I Finnmark kalles Statnett en fanatisk utbygger. Her er det mange som er skuffet p.g.a. Regjeringens råkjør på å ødelegge norsk natur. AP og SP var også i regjering under Hardangersaken for 10 år siden. Her har tydeligvis Aakerholt samme holdning.

Hvis Aakerholt ønsker å skrive om oss i FSJT og om strømnett igjen så ber vi han bruke mer oppdatert fakta som er basert på fabrikanters data og hva NVE, Oslo Economics, Strømnettutvalget og andre skriver om nå.

Til alle: Støtt oss i saken for sjø- og jordkabelløsning i Blåfalli – Gismarvik.

Forum for sjø- og jordkabel teknologi
Johan Strømsvold
Grethe Tesdal
Dag Jørgen Neraal