Bilistar på bygda skal ikkje måtte betale meir for å køyre til og frå jobb når CO2-avgifta aukar, lovar Venstre-leiar Guri Melby (V), statsminister Erna Solberg (H) og KrF-leiar Kjell Ingolf Ropstad. Foto: Javad Parsa / NTB / NPK
Bilistar på bygda skal ikkje måtte betale meir for å køyre til og frå jobb når CO2-avgifta aukar, lovar Venstre-leiar Guri Melby (V), statsminister Erna Solberg (H) og KrF-leiar Kjell Ingolf Ropstad.

Raudt fnyser av pendlarløftet til regjeringa

Høgre, Venstre og KrF vil kompensere for auka CO2-avgift ved å heve pendlarfrådraget i distrikta. – Står ikkje til truande, seier Raudt-leiar Bjørnar Moxnes.

Publisert Sist oppdatert

egjeringa har fått knallhard kritikk frå opposisjonen for å gjere det dyrare for pendlarar.

No går Høgre, Venstre og KrF til val på å reversere sin eigen politikk.

I klimameldinga har regjeringa sagt at CO2-avgifta skal meir enn blir tredobla fram til 2030 for å få ned klimagassutsleppa.

Når CO2-avgifta aukar, blir det dyrare med drivstoff. Den effekten foreslår no regjeringa å nulle ut for bilistar i distrikta.

Målet er at det ikkje skal bli dyrare å køyre bil på bygda.

– Vi må finne gode løysingar framover som gjer at vi kan få ein klimaeffekt utan at vi gjer det vanskelegare og dyrare for folk, seier statsminister Erna Solberg (H) til NTB.

Billigare å reise langt

Forslaget går ut på å kompensere for auken i CO2-avgifta gjennom å heve skattefrådraget for pendlarar i distrikta.

Det skal skje på to måtar:

• Oppheve halveringa av dagens sats frå 50.000 kilometer. Det betyr at den same satsen gjeld uavhengig av reiselengd.

• Senke eigendelen frå dagens nivå på 23.900 kroner til 14.000 kroner for folk busett i dei 300 minst sentrale kommunane.

– Når CO2-avgifta aukar, så blir det ein auka kostnad, men så kjem dette som ein kompensasjon, seier KrF-leiar Kjell Ingolf Ropstad.

Hovudsak for Ap og Sp

Eitt av hovudpunkta i Arbeidarpartiets hundredagarsplan er å auke pendlarfrådraget ved å setje ned eigendelen til 15.000 kroner. Også Senterpartiet har auka pendlarfrådrag som ei hovudsak.

Regjeringa har på si side heva eigendelen for pendlarar i fleire omgangar dei siste åtte åra.

Solberg svarer slik på om Høgre prøver å tekkjast Senterparti-veljarar:

– Dette er eit argument for at ein i distrikta vil få ei større belastning av CO2-avgifta fordi det er ein del som pendlar lengre, det er mindre utbygging av elbil-ladarar og færre kollektivtilbod, seier Solberg.

Nullar ut effekten

Venstre-leiar Guri Melby meiner CO2-rabatten vil bidra til å auke oppslutninga om miljøavgifter. Ho avviser at hensikta er å gjere det billigare å køyre bil.

– Det blir ikkje billigare å bruke bil i 2022 enn i 2021. Målet vårt er at det skal bli cirka like dyrt viss du reknar med den auka CO2-avgifta, seier Melby.

– Er dette eit godt klimatiltak?

– Klimapolitikken skal først og fremst vere klimapolitikk. Så må vi ta omsyn til sosial fordeling og distrikta i andre delar av politikken, seier Melby.

Raudt: Ikkje truverdig

– Dette utspelet står ikkje til truande for fem øre, seier Raudt-leiar Bjørnar Moxnes.

Han viser til det tidlegare kuttet i skattefrådraget for pendlarar og kjem samtidig med eit spark til Melby, som starta valkampen med eit frieri til byane.

– Seinast på Venstres valkampopning tidlegare denne veka avviste Guri Melby å ta omsyn til distrikta og fordeling i klimapolitikken, seier Moxnes.

Raudt har sjølv programfesta at partiet vil jamne ut aukande CO2-avgifter gjennom ein klimarabatt til alle som tener under 600.000 kroner.

– Dette har regjeringa avvist blankt, seier Moxnes.

(NPK)

Hei!
Du må ha eit aktivt abonnement for å lese vidare.

Eksisterande kunde?

Logg inn her

Har du ikkje abonnement?

Bli abonnent

Powered by Labrador CMS