Atmosfære i gamle tømmervegger
Tett ved vegen ligg bedehustrappa med julepynta inngangsparti som ynskjer velkomen. Slik mange kvite bedehus gjerne står rundt om i bygde-Noreg. Sentralt ved bygda si hovudferdselsåre på Bjoa.
Ikkje noko unntak på Utbjoa der bedehuset frå 1938 ligg tett ved riksveg 543, og har fin utsikt utover Sunnhordlandsbassenget.
Huset ved vegen har i lenger tid blitt mindre og mindre brukt, og tilstrøyminga til møta på bedehuset har etter kvart blitt så å seie fråværande. Søndagsskule og juletrefestar og årlege basarar avtok gradvis før dei meir og mindre forsvann inntil nyleg. Ikkje noko unikt for Utbjoa. Samfunnet har endra seg og det har skjedd ei sekularisering over heile landet som også har endra bedehusmiljø.
Endring i bruk av bedehus
Eldsjeler i krinsen hadde sett utviklinga og kalla inn til årsmøte. Stilte spørsmålet om det var eit vere eller eit ikkje vere for huset som ein gong var ein samlingsplass gjennom heile året. Om det var nokon som responderte på dette, var i utgangspunktet eit ope spørsmål forklarer ei av eldsjelene i Utbjoa Grendahus sitt husstyre, Elin Arianson.
— Storsalen vart fylt opp med engasjerte bygdefolk som ville ta vare på huset, seier ho og legg til at sidan årsmøtet i februar i år har det skjedd mykje. Mykje dugnad er blitt lagt ned.
— Me har prøvd å gjenskape den gode atmosfæren som er i dette huset, seier Arianson.
Ho opplyser at ho har saumfara finn.no for å få tak i møblar og nytt kjøkken til det som ein gong var storsal og litlesal i hovudetasjen.
Me har prøvd å gjenskape den gode atmosfæren
Engasjert dugnads innsats
Då gamlerektoren på Bjoa, Nils Terje Oma, ringte til utflytta elevar frå krinsen og spurde om dei ville vere med å bidra med dugnad for huset, fekk han stort sett det same svaret frå alle.
— Ja, det vil me vere med på, forklarer leiaren i husstyret som sjølv har bidrege med mange timar dugnad, til liks med mange andre.
— Velviljen til å bidra har vore stor. Om det er ei gåve til den årlege basaren, dugnad i fysisk form eller pengegåver, i tillegg til sponsing frå næringsliv, kjem det vel med når materiale til utbetring og faste utgifter skal dekkjast, forklarer Oma.
Det var kun ei som sa nei, og ho ville heller gjerne halde eit føredrag når huset var klar til bruk.
— Lokalet vart fylt opp av sambygdingar då den utflytta bjoabuen, førsteamanuensis Ellen Johanne Svendsbø, heldt føredrag om demens i nære relasjonar. Det er eit tema ho har tatt doktorgrad i, forklarer dei begge.
Det er meininga at huset skal nyttast for alle, med ulike aktivitetar og interesser for små og store.
Huset for uformell drøs og aktivitet
Om det er kveldar med brettspel, hobbykveldar eller åremålsdagar, er alle velkomne til å nytte seg av huset til greie utleigeprisar. Ein søndag i månaden er det uformelt kafètreff med drøs med kaffi og kaker til inntekt for huset. Terskelen skal vere låg for å leige grendehuset med nær førti sitjeplassar i omgjevnader i klassisk stil med lysekrone høgt under taket. Alt funne på nettet.
— Me sakna ein stad å treffast for den gode drøsen, påpeikar Nils Terje Oma.
I går var det romjulstreff. Det er stadig nye arrangement der den årlege basaren er eit høgdepunkt med fullt hus og mange gevinstar. Dei gamle treårene er børsta støv av og vert nytta på basaren til glede for mange.