Fekk endeleg stå på scenen igjen

Å tre inn i rollene, stå på scenen, og å gjøgla for publikum er det kjekkaste Cathrine Hamre Tindeland veit om. Siste laurdagen i oktober hadde gjengen i Vikebygd to revyframsyningar og i følgje 37-åringen var det heilt fantastisk. — Stemninga var elektrisk og når 200 personar i salen ser ut til å storkosa seg, er det vanvittig kjekt å stå på scenen, seier ho.

Revyen dei framførte var i utgangspunktet planlagt for november i fjor. Så blei han utsett til februar i år, men utsett igjen til oktober. Cathrine Hamre Tindeland seier revygjengen er som ein stor familie, og dei har det utruleg kjekt i lag. Og ho har ikkje tenkt å sleppa taket på denne gjengen med det første.

— Kva er di sterkaste side?

— Omgjengeleg og smilande. Eg har tru på at det også spelar positivt inn på folk ein møter.

— Kva trur du er pluss og minus ved å vera bygdemenneske?

— Det er berre pluss å bu på bygda. Alle passar på kvarandre og drar lasset i lag. Det ser eg ofte. Berre i skulekampen, kjenner eg at eg blir så umåteleg stolt av å vera vikebu.

— Kva les, ser på, og lyttar du til?

— Det blir veldig lite lesing, men om eg les blir det stort sett nyheiter eg les. Musikken eg lyttar til er for det meste den musikken ungdommane mine set på når me køyrer bil. Får eg bestemma, blir det gjerne podcasten Einar og Jan Thomas blir venner, eg lånar øyra mitt til

— Kva gjer du på fritida?

— Då likar eg å gå til fjells eller å vera med familie og venner. Har nettopp blitt tante for andre gong i mitt liv. Første gong var for 21 år sidan, så det er lenge sidan sist. Eg kosar meg veldig med ny baby.

— Kva gler deg og kva irriterer deg?

— Eg gler meg over å vera i lag med venner og familie. Eg gler meg over jobben eg får gå til kvar dag, og eg gler meg over å vera med på revyen som skapar glede for folk. Sure folk som kverulerer er irriterande, synest eg.

— Korleis oppdaterer du deg om det som skjer i samfunnet?

— Eg les nyheiter på nett, og så har Elisabeth Nesheim og eg morgonmøte kvar dag. Då drikk me kaffi og snakkar i lag om det som har skjedd siste døger.

— Dersom du hadde politisk makt, kva ville du kjempa for?

— Eg hadde sjølvsagt kjempa for fred, for eg tenker på ungane våre som skal veksa opp i denne verda. Eg hadde også jobba for at folk skulle fått augo opp for kor viktig det er med landbruk. Eg ser ikkje føre meg at veldig mange i neste generasjon ser så lyst på landbruket slik det er no.

— Kva er du mest engsteleg for i verda?

— Eg er ikkje så engsteleg av meg, men akkurat no føler eg heile verda ligg og ulmar litt. Økonomien til den vanlege norske familien gjer meg også bekymra. Eg trur det går ut over psyken til folk om det går for lang tid.

— Kven ser du mest opp til?

— Bestemor på 83 år. Eg blir nesten rørt når eg snakkar om henne. Ho er så raus, ho ser dei som treng litt ekstra merksemd, ho stiller alltid opp for andre, og set alltid andre framfor seg sjølv. Ho er eit unikum.

— Kva gjer du når du skal unna deg noko ekstra?

— Då pakkar eg ei god niste og så går eg til fjells heilt åleine. Eg er ein veldig sosial person, så av og til treng eg litt åleinetid. Då er det fantastisk å gå i fjellet. Eg er også utruleg takknemleg for Roald Årvik som har laga løypene og sett ut alle dei raude pinnane for oss.