I forslaget til statsbudsjett for 2025, som kjem måndag, aukar regjeringa løyvingane til arbeidsmarknadstiltak med 6,3 prosent, til 11,6 milliardar kroner.
– Det er veldig stor satsing, og det er veldig operativt. Her går alle pengane faktisk til å få fleire i jobb, seier Brenna.
Fleire tiltak
Dei ekstra pengane i budsjettforslaget fordeler seg slik:
* 500 millionar kroner meir til arbeidsmarknadstiltak for å få fleire inn i arbeidslivet.
* 30 millionar kroner meir til eit heilt nytt ungdomsprogram med aktivitetsplikt og inntektssikring
* 68 millionar kroner meir til Jobbsjansen – fleire innvandrarkvinner i jobb
* 17 millionar kroner meir til lågterskeltilbod for unge med samansette problem.
* 75 millionar kroner meir til Nav for å styrkje arbeidsretta oppfølging på Nav-kontora
Nytt ungdomsprogram
– No er det låg arbeidsløyse, og det er bra. Men det betyr også at viss vi bruker arbeidsmarknadspolitikken aktivt, så kan vi klare å få endå fleire med, seier Brenna.
Ho er spesielt glad for at regjeringa får på plass det nye ungdomsprogrammet, der ungdom får sikra inntekt utan same krav til dokumentasjon som ved trygd.
– Viss du har ei mellombels psykisk plage, som du kanskje kan bli betre av, meiner eg det er betre at du bruker kreftene dine på å bli frisk og komme i jobb, enn at du bruker alle kreftene dine på å dokumentere at du er sjuk nok til å få uføretrygd, seier Brenna.
– Kanskje kan det i seg sjølv bidra til betring i helsa, fordi noko av stresset slepper taket, legg ho til.
Fleire innvandrarkvinner i jobb
Arbeidsministeren trekkjer også fram styrkinga av tilbodet jobbsjansen» for innvandrarkvinner.
– Det er veldig gode tal på kor mange som kjem i jobb etter å ha vore gjennom det programmet, seier ho.
I 2023 deltok nesten 1300 innvandrarkvinner i programmet. Dei siste åra har over 70 prosent av deltakarane gått over i jobb eller utdanning i etterkant.
– Eg har møtt nokre av dei, og dei fortel jo om eit heilt anna liv etterpå, der dei plutseleg opplever å bli veldig mykje meir sjølvstendige, og veldig mykje flinkare i norsk. Familien får også veldig mykje betre økonomi, fordi dei har to inntekter.
– Eg trur det er vanskeleg for mange av oss å forstå kor avsondra frå samfunnet du blir, viss du verken kan språket eller tilhøyrer ein arbeidsplass.
Den største potten, og den største auken, går til dei generelle arbeidsmarknadstiltaka.
– Det er alt frå hjelp til å skrive CV, til kvalifiseringsløp og lønnstilskot. Folk treng litt ulike ting, seier Brenna.
(NPK)
